by
De største flommene i Norge
I juli 1789 ble Norge rammet av Storofsen som er den verste flomkatastrofen vi vet om.
Over 200 år senere, i 1995, kom flommen som seinere har fått navnet Vesleofsen. Hvorfor ble det flom og hvor hardt rammet disse?
Hovedteksten i denne artikkelen er skrevet av Lars Andreas Roald ved Seksjon for hydrologisk modellering hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).
Kalde vintre i årene før Storofsen
Fra 1773 til vinteren 1788/89 var det kaldt vær og aller kaldest var det i 1784 som følge av et gigantisk vulkanutbrudd på Island.
Store mengder av gasser i atmosfæren førte til en nedkjøling som igjen resulterte i langvarig islegging i mange europeiske elver.
Når isen smeltet steg vannet med 10 meter i Mosel og satte rekorder i mange elver i Europa.
Storofsen i 1789
Vinteren 1788/89 startet med tørt vær og frost, og på senvinteren kom det en god del snø.
Ut på våren satte det inn med varmt og fuktig vær fra sørøst. Utover forsommeren så det ut til at det skulle bli et kronår på Østlandet, men 21. juli satte det inn med kraftige tordenvær og varme.
Storofsen varte fra 21. til 23. juli og rammet særlig Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula.
Over 60 mennesker døde
Det var flom til og med Otra på Sørlandet. Uværet utløste uttallige jordskred, og hendelsen er også kalt «Skriusommaren».
Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, men andre kilder tyder på at kanskje 80 omkom.
Vel 1500 gårdsbruk fikk nedsatt skatten som følge av skadene, og samlet skade er anslått til 563 500 riksdaler.
Bakgrunnen til Storfsen
Årsaken var et lavtrykk som kom opp fra sørøst. De varme luftmassene skrev seg fra det sentrale Atlanterhavet og hadde tatt opp mer varme og fuktighet fra Middelhavet før det svingte mot nordvest øst for Alpene.
Dette er den farligste lavtrykksbanen som gir storflom i Europa og var årsak til flomkatastrofene i Oder i 1997 og i Elben og Donau i august 2002. Den siste flommen førte til skader for 25 milliarder Euro.
Vesleofsen i 1995
I slutten av april 1995 var snømagasinet i Glomma 130-150 prosent av normalen. Det falt mer snø utover i mai til 22. mai da temperaturen steg 10 grader over seks døgn.
Video – Under flommen Vesleofsen var det ingen steder i Gudbrandsdalen hvor det ble gjort større skade på hus og eiendom enn på Tretten:
Bakgrunnen til Vesleofsen
Snøsmelting startet for alvor opp til 1000 meters høyde.
Fra slutten av mai satte det inn med nedbør fra sør som pendlet fram og tilbake over Glommas nedbørfelt. Dette førte til storflommen i Glomma som siden er kalt Vesleofsen og som nådde toppen mellom 2. og 10. juni.
Over 1800 gårder rammet
Flommen var stor både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen. Flomverk ble åpnet i Glåmdalen med store skader på jordbruksmark. Samlet skade var 1,8 milliard kroner, og en person omkom.
I alt ble det meldt om skader på 1 833 gårdsbruk.
Video – Slik gravde flommen i 1995 ut nytt land:
Video – Og noen fikk en helt ny fiskeelv:
Ulike årsaker og skadeomfang
De to flommene hadde ulike meteorologiske årsaker og rammet ulikt i området som ble skadet.
- Storofsen hadde størst flomutløsning i Gudbrandsdalen.
- Vesleofsen var derimot mest intens i Østerdalsgrenen fordi elvene fra Jotunheimen bidro lite til flommen dette året som i flomåret 1967 siden snøsmeltingen ikke var kommet i gang i høyfjellet.
Flomstørrelsen i 1995 ser ut til å ha vært større enn i 1789 dersom det korrigeres for flomdempningen i magasinene i Østerdalen (Lundquist, 1996).
Skadene på jordbruksmark der flomverkene ble overtoppet i 1995 er svært like skadene som er beskrevet i skaderapportene etter Storofsen i Østerdalen.
Andre «ofser»
To andre flommer er også kalt ofser; Digerofsen som skal ha rammet Vågåmo i 1340-årene og Ofseneller Storflaumen som rammet Øst-Norge og Årdals- og Lærdalselva i juni 1860. Den siste skyldtes kombinasjon av ekstreme snømengder og kraftig regnvær fra sør.
Kilde: D. Lundquist (1996) in “The 1995 flood in the Glomma and Lågen river basin”. Appendix to the Annual Report of Glommen og Laagens Brukseierforening 1995.
Storofsen
Hopp til navigeringHopp til søk
Storofsen, også kaltStorfloa, var enekstremflomsom rammet store deler avInnlandetiNorgei juli1789. Uværet utløste også en rekke jordskred.[1]Dette har gitt uværssommeren navnetSkriusommaren– sommeren med skred.
Hønefossen(Begnavassdraget) under 20-årsflommen ijuli2007. Under Storofsen var den trolig betydelig større.
Flomstein ved Mjøsa. Den høyeste markeringen nær toppen er fra 1789
Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom21.og23. juli[1], da en bonde iSunndalenskal ha målt hele 320 mm med regn[1]. Flommen rammet særligGlommavassdraget, de øvre delene avBegnavassdraget,Numedalslågen,Driva,Orklaog de midtre delene avGaula[1], men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like tilOtrapåSørlandet[1]. OgsåTrysilelva, som renner videre inn i Sverige og munner ut iVänernvedKarlstad, hadde rekordvannføring. Vänern fikk trolig også norsk flomvann viaVrangselva, som pleier å motta noe av Glommas vannføring i flomperioder. SMHI (Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut) antyder at Storofsen kan ha rammet Värmland[2].
Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne[1], mens andre kilder hevder at det kan ha vært opp mot 80 omkomne.Steinar Åge Brendenoppgir at 72 skal ha omkommet, hvorav 61 iGudbrandsdalen(herav 24 iVågå)[3]. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet[4]. Mer enn 1500[1]gårdsbruk fikk skatten nedsatt som følge av skadene flommen påførte. Det økonomiske skadeomfanget ble anslått til 563.500riksdaler[1].
IGudbrandsdalslågenskal vannet ha fylt hele dalbunnen.Mjøsable nesten dekt av trær og avfall, og det skal ha tatt to år før innsjøen var ren igjen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden opptil syv meter over det normale. Vannføringen var trolig nærmere 5000 m3/s nedstrømsØyeren. Til sammenligning var vannføringen 3600 m3/s underVesleofseni 1995[5]. Befolkningen fikk liten hjelp av myndighetene, grunnet dårlig informasjon om katastrofen.
Bakgrunn[rediger|rediger kilde]
Vinteren1788–1789var svært kald, selv tilden lille istidå være (den var en av de seks vintrene mellom1608og1814hvorThemseni London frøs til så det var mulig å holde marked på isen[6]). Snøen kom imidlertid sent, dette førte tilbarfrostog dyptgåendetele. Denne telen hadde trolig ikke sluppet taket i de dypeste jordlagene i høyfjellet da det kraftige regnværet kom. Barfrosten førte til høytståendegrunnvannsom mettetmyrerog porer i jordsmonnet med vann. Senere på vinteren kom det også unormalt mye snø og sludd.
Dette var mot slutten av den perioden som gjerne kalles den lille istid. En tid med lange vintre og kalde somrer, noe som førte til atbreenevokste kraftig.Tregrensenvar også lavere enn den er i dag, trolig rundt 200 meter. I en periode etter midten av 1700-tallet var klimaet mildere, men fra 1773 ble det kaldere igjen[1]. Aller kaldest var det i 1784[1], som følge av et gigantiskvulkanutbruddvedLakipåIsland. Store mengder gass ble sluppet ut i atmosfæren, noe som førte til nedkjøling og langvarig islegging på mange av elvene i Europa. Og den påfølgende isgangen førte til rekordstore flomstigninger.Moselsteg blant annet med cirka ti meter[1]. I1787og1788var igjen uvanlig tørt og kaldt i Norge, og på senvinteren kom det store mengder snø. Våren1789kom sent, og da den kom, ble det svært varmt og fuktig. Fuktigheten førte til liten fordampning av snøen.
Lavtrykket i Østersjøen[rediger|rediger kilde]
Rekonstruerteværkart, utført av meteorologer iReading, viser at katastrofen ble utløst av etlavtrykkiØstersjøen, et mindre lavtrykk sør forLofoten, og ethøytrykkmed senter nærSt. Petersburg[7]. Lavtrykket over Østersjøen dannet seg over Polen 17. juli, for så å utvide seg og forsterkes. Høytrykket i nordøst blokkerte de vanlige vest-øst-gående lavtrykksbanene. Lavtrykket over Østersjøen beveget seg i stedet svært langsomt mot nordvest, mot Sør-Sverige. Samtidig sendte det usedvanlig varm og fuktig luft mot Østlandet, hvor den ble presset oppover mot fjellene og kvittet seg med fuktigheten i form av enorme nedbørmengder. Lavtrykket sør for Lofoten sendte fuktig luft inn mot Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, med lignende resultater.
Været på Østlandet hadde lenge vært dominert av varmt og fuktig vær, med regn og regnbyger, riktignok med tørrere perioder. I Valdres oppgir imidlertid en kilde at jorda var helt vasstrukken etter vedvarende regn[8].
Om kvelden20. julibegynte regnet for alvor. Voldsommere enn før, først i Telemark.21.og22. juliberetter kildene om et voldsomt regnvær døgnet rundt overØstlandetogTrøndelag. Fra Gudbrandsdalen berettes om halvmørke selv midt på dagen, og bulder og brak fra det voldsomme regnet, tordenværet og utallige skred. På den tiden fantes myeovertro, og mange trodde dette var Dommedag[9]
På Østlandet avtok regnet23. juli, da lavtrykket i Østersjøen ble svekket, og lavtrykket sør for Lofoten drev langsomt sørover og sendte en vestlig luftstrøm inn over Sør-Norge. Med vestlig vind blir Østlandet gjerne liggende iregnskygge. Det klarnet opp igjen24. juli, og resten av sommeren ble mer normal.
Storofsen i tall[rediger|rediger kilde]
Beregning av nedbørmengder, vannføring osv. er basert på samtidige beretninger og de sparsomme observasjonene som ble gjort på den tiden. Og ingen senere flom kan måle seg med Storofsen i de større vassdragene på Østlandet. Da flommen iVormakulminerte, var vannføringen ut av Mjøsa anslagsvis 4000 m³/s, og siden Mjøsa i betydelig grad demmet opp flomvannet, må vannføringen inn i Mjøsa ha vært atskillig større enn 4000 m³/s.[10]Til sammenligning hadde Gudbrandsdalslågen vedLosnaen maksimalvannføring på 2852 m³/s daStorflåmen 1938kulminerte[11].
Regnflom[rediger|rediger kilde]
Storofsen var hovedsakelig en regnflom, noe som viste seg bl.a. med rekordvannføring også i lavtliggende vassdrag. I tillegg kom nok likevel en del smeltevann – særlig medOtta, som har 80 % av nedbørfeltet mer enn 1000 moh.[12].
Vi kjenner ikke til at nedbørmålinger ble foretatt i Norge på den tiden. Men ei tønne med en åpning på 1450 cm² og med et volum på 132literskal ha regnet full på tre døgn på Vollan gård iRomsdal. Dette tilsvarer ennedbørpå 320mm. Gudbrandsdalen kan ha fått enda mer[13]. Det er i så fall mer enn normal årsnedbør iSkjåk, 278 mm[14].
Fotograferingfantes ikke i 1789, men det finnes tegninger og malerier av Storofsen – f.eks. avSarpsfosseni nedre Glomma, malt av dansken Erik Pauelsen. I tillegg finnes merkesteiner og andre bevis for hvor høyt vannet faktisk nådde. Sarpsfossens middelvannføring er 577 m3/s. Den nådde opptil 3599 m3/s underVesleofseni 1995[15], men var trolig betydelig høyere under Storofsen.
Utflytting etter flommen[rediger|rediger kilde]
Fogden iSenjen og Tromsø fogderi,Jens Holmboe, kontaktet umiddelbart Kongen i København og ba om økonomiske midler til å hjelpe den flomrammede befolkningen. Da arbeidet tok tid, brukte Holmboe hele sin personlige formue for å hjelpe befolkningen med å bosette seg iBarduogMålselv. Han søkte også råd hos sin fetter,Bernt Anker, som straks sendte sin mest erfarne skogsinspektør for å bistå Holmboe med råd.
I 1789 lyktes det å få en stor mengde bønder fraØsterdalenogGudbrandsdalentil å bosette seg i indre Troms. Så mange flyttet at talemålet i Bardu, Målselv ogØverbygdfremdeles preges avøstlandsdialekt. Den samlede innflyttingen til det nordligstestifteti løpet av 1700-tallet er beregnet til 18 000–19 000.
Vest-Europa utenom Norge[rediger|rediger kilde]
Sommerværet er ofte nokså likt over store deler av Vest-Europa. Det så ut til å stemme delvis i 1789. Uvanlige mengder regn og regnbyger (lokalt ogsåhagl) førte til avlingsskader, flommer og til dels skred i Skottland, England, Irland og Nord-Frankrike. Derimot tyder beretningene på at sommerværet i Nord-Tyskland, Sverige og Island var gunstig for avlingene, med moderate nedbørmengder i juli.
Se også[rediger|rediger kilde]
Referanser[rediger|rediger kilde]
- ^abcdefghijkNVE (2008)Hydrologisk månadsoversikt – September 2008. Noregs vassdrags- og energidirektorat, Oslo.[død lenke]Besøkt 2013-05-20
- ^https://www.smhi.se/kunskapsbanken/meteorologi/varmlands-klimat-1.4935
- ^«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF)6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015.
- ^http://skabu.com/wp-content/uploads/2015/12/Skabuguide.pdf, s. 10
- ^Arne Tollan:Vannressurser. Universitetsforlaget, 2002.ISBN 82-15-00097-5
- ^http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Londons-innbyggere-varmet-seg-med-marked-pa-isen-7884838.html
- ^Østmoe, s. 52-55
- ^Østmoe 1985, s. 36
- ^http://skabu.com/wp-content/uploads/2015/12/Skabuguide.pdf, s. 10
- ^Østmoe, s. 21
- ^«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF)12. juli 2011. Besøkt 1. februar 2015.
- ^«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF)12. juli 2011. Besøkt 1. februar 2015.
- ^«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF)6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015.
- ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015.
- ^https://www.nrk.no/ostfold/vannet-stiger-i-glomma-1.11040388
Litteratur[rediger|rediger kilde]
- Arne Østmoe (1985).Stor-ofsen 1789 : værsystemet som førte til den største flomkatastrofen i Norge(norsk). Ski: Oversiktsregisteret.ISBN8273790010.
- Orkdal historielag (1997).Bilder fra Orkdal. 3. Orkanger.
Eksterne lenker[rediger|rediger kilde]
Storeflaumen i 1743
Hopp til navigeringHopp til søk
Storeflaumen var en ekstremflom som rammet Vestlandet 3.–11. desember 1743. Det er den største dokumenterte flommen på Vestlandet og er kalt Vestlandets storofse.[1]
Flommen oppsto etter at det etter kaldt vær i oktober og november med tele i jorda og snø, kom inn mildvær og kraftig regn fra sørvest. Dette utløste mange snøskred og jordskred og flom.[2]
Flommen rammet Vestlandet fra nord for Tingvollfjorden i nord til Ryfylke i sør og var på sitt maksimale natt til 5. desember. Det var isgang i så høytliggende elver som Bøvra i Lom og i Otta i Skjåk. Både i Sauda og på Hellesylt fant elver nye løp.
I Kinsarvik tok flommen med seg store deler av kirkegården, så likkistene fløt på fjorden. Kinsarvik kirke holdt også på å gå med.[1] I Etne ble ei kirke skylt på sjøen, og ved Voss kirke stod vannet nærmere to og en halv meter opp på veggen.
Over 500 gårder ble skadet.[1] På grunn av flomskadene ble matrikkelskylda (skattegrunnlaget) redusert med 25 % for over 200 gårder for flere år framover.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Klimaendringer og store flommer Arkivert 17. april 2012 hos Wayback Machine. – Lars A. Roald, NVE, 27. august 2003
- ^ a b NVE (2008) Hydrologisk månadsoversikt – September 2008[død lenke] Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Besøkt 30. mai 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Storflaumen i 1860
Hopp til navigeringHopp til søk
Storflaumen i 1860 eller ofsen som den også ble kalt, var en ekstremflom som fant sted på Østlandet og hadde en flomtopp mellom 15. og 18. juni i 1860. Flommen var ikke like ødeleggende som Storofsen i 1789, men vannstanden var mange steder større eller tett opp mot den. Ifølge NVE hadde flommen et volum på 3-4 ganger Storofsen i deler av Glomma. Minst tolv personer skal ha mistet livet.[1] Flommen kan ha vært på nivå med en 500-årsflom.
Flommen kom som følge av at det var uvanlig mye snø i fjellet vinteren 1859/1860. Da snøsmeltingen sto på som verst, falt det også store mengder regn, noe som førte til ekstremflom og store oversvømmelser mange steder på Østlandet. På den måten minnet den om Vesleofsen i 1995, mens Storofsen i større grad var en regnflom. Buskerud var spesielt ille utsatt, og menneskeliv gikk tapt, sammen med husdyr og bruer.
Også deler av Sverige hadde storflom. Faluån ødela en stor del av bebyggelsen langs elvebredden, og vannstanden i Siljan steg til 3 m over det normale[2].
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NVE (2008). Hydrologisk månadsoversikt – September 2008. Noregs vassdrags- og energidirektorat, Oslo.[død lenke] Besøkt 2013-05-20
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. oktober 2011. Besøkt 19. februar 2016.
I have seen loads of useful issues on your web site about personal computers. However, I’ve got the thoughts and opinions that notebook computers are still not nearly powerful sufficiently to be a option if you typically do jobs that require loads of power, for instance video enhancing. But for web surfing, statement processing, and many other common computer work they are all right, provided you cannot mind the small screen size. Thank you sharing your ideas.
Oh my goodness! I’m in awe of the author’s writing skills and talent to convey complicated concepts in a straightforward and precise manner. This article is a real treasure that merits all the accolades it can get. Thank you so much, author, for sharing your wisdom and offering us with such a valuable resource. I’m truly grateful!
One thing I’ve noticed is always that there are plenty of misguided beliefs regarding the banks intentions if talking about property foreclosures. One fairy tale in particular is always that the bank desires your house. The financial institution wants your cash, not the house. They want the cash they loaned you with interest. Steering clear of the bank will undoubtedly draw a new foreclosed final result. Thanks for your write-up.
I’ve learned a few important things by means of your post. I’d also like to say that there can be situation in which you will apply for a loan and never need a cosigner such as a Government Student Support Loan. When you are getting financing through a standard loan company then you need to be able to have a cosigner ready to allow you to. The lenders may base their decision on a few variables but the greatest will be your credit history. There are some loan providers that will furthermore look at your work history and come to a decision based on that but in many cases it will depend on your rating.
Today, considering the fast way of living that everyone is having, credit cards have a big demand throughout the economy. Persons from every arena are using the credit card and people who aren’t using the credit cards have made arrangements to apply for 1. Thanks for expressing your ideas in credit cards.
Hi there, I discovered your site via Google while looking for a similar topic, your site got here up, it appears good. I have bookmarked it in my google bookmarks.
bdk covers
bdk wheel covers review
Hello my friend! I wish to say that this post is amazing, nice written and include almost all significant infos. I?d like to see more posts like this.
Status Online
But wanna input that you have a very nice internet site , I enjoy the layout it really stands out.
There is noticeably a bundle to learn about this. I assume you made certain good points in features also.
Valuable info. Lucky me I found your website by accident, and I am shocked why this accident did not happened earlier! I bookmarked it.
Appreciating the hard work you put into your blog and in depth information you offer. It’s good to come across a blog every once in a while that isn’t the same unwanted rehashed information. Fantastic read! I’ve bookmarked your site and I’m including your RSS feeds to my Google account.
I am regular reader, how are you everybody? This piece of writing posted at this web site is
really good.
“Practical travel products for families”
“Portable chargers for travel”
Does your blog have a contact page? I’m having trouble locating it but, I’d like to shoot you an email. I’ve got some creative ideas for your blog you might be interested in hearing. Either way, great blog and I look forward to seeing it improve over time.
The information shared is of top quality which has to get appreciated at all levels. Well done…
Thank you so much for sharing this wonderful post with us.
I love your blog.. very nice colors & theme. Did you create this website
yourself or did you hire someone to do it for you? Plz reply as I’m looking to construct my own blog and would like to know where u got this from.
thanks a lot
Its like you read my mind! You seem to know a lot about this,
like you wrote the book in it or something. I think that you could do with a few pics to drive the
message home a little bit, but other than that, this is fantastic
blog. A fantastic read. I will definitely be back.
You can definitely see your expertise within the work you write. The arena hopes for even more passionate writers like you who aren’t afraid to mention how they believe. All the time go after your heart.
Hi there, simply become alert to your weblog through Google, and located that it is truly informative. I am gonna watch out for brussels. I will be grateful in case you continue this in future. A lot of people can be benefited from your writing. Cheers!
Fascinating blog! Is your theme custom made or did you download it from somewhere?
A design like yours with a few simple adjustements would really make my blog shine.
Please let me know where you got your design. With
thanks
I visited multiple sites except the audio quality for audio songs present at this web page is genuinely fabulous.|
The information shared is of top quality which has to get appreciated at all levels. Well done…
My brother suggested I might like this web site. He used to be entirely right. This publish actually made my day. You cann’t imagine simply how a lot time I had spent for this information! Thank you!
Hello! I just wanted to ask if you ever have any issues with hackers? My last blog (wordpress) was hacked and I ended up losing a few months of hard work due to no backup. Do you have any solutions to stop hackers?
Magnificent beat ! I wish to apprentice at the same time as you amend your site, how could i subscribe for a weblog web site? The account helped me a applicable deal. I had been a little bit acquainted of this your broadcast provided shiny transparent idea