Vi ser litt på VGs klimapropaganda nå i agurktiden, på definisjonen av en klimatolog, og på månedens store fiasko, den såkalte mellomkonferansen i Bonn som skulle forberede årets klimakirkemøte (COP28) som finner sted i Emiratene (UAE).

VGs klimapropaganda

VG er viden kjent for å bringe til torgs bare de nyhetene som passer makteliten, og når denne eliten strides så tar avisen med stor omhu parti med den vinnende part. Se bare på hvordan avisen behandlet Trond Giske da det blåste som verst. Slik er det også med klima, VG har i likhet med NRK og mange andre, ikke noe som kan kalles klimajournalistikk, det er propaganda hele tiden og gjerne på et slik infantilt nivå at folk flest har skjønt at vi blir lurt trill rundt.

Siste oppslag i VG, som du finner her, har som budskap at den globale oppvarmingen (ja, den som stanset i 1998), fører til mer styrtregn, som igjen fører til at mer urenset kloakk går ut i fjorden, og som kan føre til kjøttetende bakterier i badevannet ditt.

VGs klimapropagandist nå er unge Runa Victoria Engen, som i år har en lang rekke underholdende oppslag bak seg, uten at hun har greidd å skrive noe fornuftig om klima. Redaksjonen vil framheve følgende sak fra 24. april, omtalt på det alltid etterrettelige Værstat.no; hvor hun i VG har oppnevnt den kontroversielle bærekraftforskeren Johan Rockström som «En av verdens desidert mest anerkjente klimaforskere.»

Rockström som er kjent fra sitt EAT-samarbeid med matekstremisten Gunhild Stordalen, og egne klimakannestøperier i svenske medier, er fullt klar over at han mangler ethver naturvitenskapelig utdannelse som gir klimakompetanse, og han omtaler seg derfor ikke som klimaforsker. Men det er altså ikke godt nok for VG, som bruker en utvidet definisjon av klimaforsker, hvor fag som psykologi, sosiologi og alt annet som passer narrativet, omtales som klimaforskning, til tross for at de invoverte overhodet ikke har peiling.
Værstat konkluderte forøvrig med at VG villedet sine lesere i oppslaget fra april.

Hva og hvem er en klimaforsker?

Værstat fordyper seg en del på dette og siterer tre ulike leksikon som definerer klimaforsker, eller som de ofte omtaler seg selv – som klimatologer. Vi har tidligere omtalt de to hovedgruppene i klimaforskningen, den naturvitenskapelige eller realistiske retningen som observerer i naturen, og den politisk korrekte retningen, ofte omtalt som klimatologien, som for det meste avviser vitenskapelig metode og studerer klimamodellen, som er lastet opp med en lang rekke falske premisser. Modellering med seriøse premisser og uten sirkulær logikk er nyttig i mange vitenskapsgreser, men utvekstene på klimafeltet er mange.

Klimatologien eller klimamodelleringen er den raskest voksende klimastudiespesialiseringen i vestlige land, ikke fordi de utfører nyttig arbeid, men fordi de kan fortelle de galeste grønne politikerne akkurat det de ønsker å høre med modellen som bevis, med et tilsvarende men mer primitivt budskap til grønne journalister.

Gavin Scmidt, direktør for GISS, og nå klimarådgiver i Det Hvite Hus er muligens vestens mest kjente klimatolog. Han har offentlig uttalt at siden fysikkfaget var for vanskelig så studerte han klimatologi istedet, og som andre klimatologer så nekter han å diskutere klima med de som ikke er 100 % lojale ovenfor det politiske FNs klimapanel.. Til daglig leder han arbeidet med å legge inn administrativ global oppvarming i datasett for global temperatur, hvor kritikere peker på at fortidens temperaturer endrer seg hele tiden, og nesten bare slik at det passer de grønneste politikerne, og uten at det finnes en vitenskapelig holdbar forklaring.

Klimatologene forsvarer ofte og iherdig Hockeykøllesvindelen, selv etter at FNs klimapanel sluttet å bruke Dr. Manns ugyldige forskning.
Sentralt i klimatologien, siden de ikke tør å debattere, er den akademiske skittkasting, som vist i «Learning from mistakes in climate research», hvor to norske klimatologer har bunntrålet klimarennestenen for å finne de likesinnede forfatterne Nuccitelli, Hayhoe, Lewandowsky og Cook. Resultatet er som omtalt flere steder, woke klimaskittkasting på steroider. Eller som prof. Judith Curry beskrev det: «any kind of twaddle».

Klimatologene ved Met. Institutt i Oslo har også utmerket seg, som vist her, ved ikke å svare sannferdig om egne klimamodeller i et oppslag på Faktisk.no, samt ved at de ikke evner å gi svar på kritiske spørsmål, og svarer så useriøst (spørsmål 9) at en merittert klimaforsker som Ross McKitrick svarer følgende:

Klimakonferanse til besvær

Klimakleptokratiet i Norge lader nå opp til høstens store klimakonferanse COP28 i Emiratene (UAE). En større forberedende mellomkonferanse over 9 dager er nettopp avsluttet i Bonn. Der deltok over 8000 klimatologer, klimapolitikere og delegasjoner fra klimaforvaltningen i de fleste land, men med krigen i Ukraina har det blitt økende etterspørsel etter kull, olje og gass, samt økende konkurranse med energisektoren og forsvarssektoren om begrensede økonomiske ressurser i Vesten.

Resultatet er mindre utbetalinger til Resten som bestikkelse for å følge vestens klimapolitikk. Og at nesten ingen tar seriøst COP-konferansenes vedtak om å fase ut hydrokarboner i energiforsyningen. Klimapolitikken vakler nå, til stor bekymring for kleptokratiet som profiterer på alle de meningsløse klimatiltakene.

I takt med vaklingen blir skrikene om handling mer ekstreme, FN-sjef Guterres greidde til og med å lire av seg nylig, at menneskeheten ikke kan overleve med fortsatt bruk av hydrokarboner. Den uttalelsen står helt i stil med de 85 tiltakene Miljødirektoratet nylig lanserte som norske klimatiltak.

Kranglingen i Bonn var så omfattende at konferansen brukte 8 av de 9 dagene på å bli enige om dagsorden for det de skulle diskutere den niende og siste dagen! På forhånd var det klart at store land som Russland og Kina hadde terminert alt klimasamarbeid med vesten. Den viktigste programposten ifølge Vesten, hvordan få fart i forhandlingene om de konkrete tiltakene som skal gjøre kloden i stand til å nå de uoppnåelige klimamålene, ble strøket fra dagsorden på grunn av tidsmangel.

Hovedkravet fra Resten var erstatning for den skade Vestens klimaendringer hadde påført Resten, samtidig med at Vesten også skulle finansiere utfasingen av pålitelig og lønnsom energi fra olje, kull og gass hos Resten, der disse landene nå blir forsøkt tvunget over på upålitelig og subsidiert energi fra vind og sol. Det er selvfølgelig skattebetalerne i Vesten som skal betale for alt dette, og enkelte vestlige politikere er i ferd med å få kalde føtter.

Det nye de seneste årene er at næringsliv og pensjonsfond nå skal lokkes og trues til å bidra til de store utbetalingene til klimakleptokratiet, siden offentlig sektor i vesten ikke har råd. Det blir altså slutt på at banker, forsikring og pensjonsfond investerer til glede for eiere og innskytere, nå skal det investeres til glede for klimakleptokratiet. Hva i alle dager kan gå galt med en slik genial strategi?

Spesielt klimatologene og de galeste grønne fra de to øvrige gruppene forlot årets mellomkonferanse i en deprimert tilstand, etter at lederen for COP28, Dr Sultan Al Jaber, som både sitter i vertslandets regjering, og er daglig leder i «Abu Dhabi National Oil Company», nektet å ha de sedvanlige klimareligiøse samtalene med vestlige journalister og ville heller ikke tale i plenum til forsamlingen av klimaglitterati. Al Jaber nøyde seg med å si på bakrommet, når maset ble for plagsomt, at selvfølgelig var det helt uunngåelig at hydrokaroboner ville bli faset ut. Dette provoserte.

Grønne politikere fra USA og EU-parlamentet var på forhånd bekymret over økende påmelding til klimakonferansene fra djevelen selv – lobbyister i olje- og gassbransjen. Faktisk hele 636 slike lobbyister i fjor, mens de samme politikerne slett ikke brydde seg om over 10 000 påmeldte klimaekstremister fra NGOene. De 128 grønne politikerne hadde derfor undertegnet et sutrebrev stilet til president Biden, EU-leder Von Leyen og FN-sjef Guterres, og sendt det ut 23. mai. Hovedkravet var at Al Jaber måtte avsettes, noe som selvfølgelig ikke fant sted.

Redaksjonen har grunn til å tro at mange i den norske delegasjonen sutret ekstra mye siden vi skal være verdensmester i absurde klimatiltak, og siden lille Norges grønneste elite ikke fikk være med som undertegner av sutrebrevet. Her hjemme ga sektleder Une Bastholm fra MDG uttrykk for egen frustrasjon i dette NRK oppslaget, hvor Elvestuen (V) erkjente nederlaget og de to styringspartiene mente det var helt naturlig at oljeselskaper og privat næringsliv var med på omstillingen. Alle skal ned, heter det vel?