Av Petter Tuvnes

Klimarealister har i mange år kritisert klimamodeller som kommer fra forskere som støtter FNs klimapanel IPCC, allerede fra Klimanytt KN 1 i 2013 til nå.  Klimamodeller er dataprogrammer som brukes til å beregne klimaets tilstand. De gjengir for eksempel temperatur, lufttrykk, vind og luftfuktighet, og er helt sentrale for å forutsi hvordan klimaet på jorda vil endre seg hvis for eksempel mengden karbondioksid i atmosfæren endres (fra SNL). Påliteligheten til klimamodellene har vært under sterk kritikk.

Blant de sterkeste kritikerne av modeller som skal forutse utvikling i global temperatur er dr. Spencer og dr. Christi ved University of Alabama, Huntsville (UAH).  De har utviklet metode for å måle temperatur fra satellitt.  Eksempel på deres kritikk finner vi i artikkelen av dr. Spencer (2024): Global Warming: Observations vs. Climate Models.  Viktige poeng fra artikkelen:

• Den målte globale oppvarming over de siste 50 årene har vært svakere enn det som er spådd av nesten alle datastyrte klimamodeller, se den grafiske figuren lenger nede.
• Klimamodeller som styrer energipolitikken er ikke i energibalanse, noe som er en  nødvendig betingelse for enhver fysisk basert modell av klimasystemet.
• Offentlig politikk bør være basert på klima-observasjoner, – som er ganske normale, i stedet for klimamodeller som overdrive klimapåvirkningene.

Figur fra Spencer (2024). Klimamodeller (rød kurve) skyter langt over mål i forhold til faktiske målinger.

Det er ikke bare prediksjoner av global temperatur som feiler.  Nylig har klimaforskere innrømmet at også modeller for værfenomener feiler.  Dette er omtalt på det australske nettstedet Quadrant: Climate Science You Can Believe.

Professor Andy Pitman, UNSW Sydney, innrømmer at klimapolitikk bygger på smuldrende grunnlag fordi det er kritiske hull i forståelse for hva som påvirker klima.  Kunnskapen er rett og slett ufullstendig for å modellere klima.

Prof. Pitman er spesialist på klimamodeller (GCM, global circulation models) og mener at globale klimamodeller ikke kan forutsi om naturkatastrofer vil bli mer eller mindre vanlige i nåværende varme periode.  Å bruke nåværende globale modeller som GCM, eller faktisk de regionale modellene som er avhengige av dem, risikerer derfor fundamentalt feil prognoser for fremtidig klima og dets variabilitet.

Han innrømmer også at han og andre klimaalarmister ikke aner:

Også Joanne Nova har kommentert dette på sin blogg JoNova: Blockbuster honesty: Expert modeler admits they can’t predict extreme events, El Nino, tipping points, rain or river flows

I bloggen er det linker til originaldokumentet til prof. Pitman, men disse er ikke lenger tilgjengelige.  Det virker som om UNSW (universitetet hvor Pitman er ansatt) ikke vil at innrømmelsene skal avsløres for resten av verden.  Manglene ved GCM klimamodellene gjelder for hele jorden.  Man kan ikke stole på dem.  Det må også norske IPCC-troende forholde seg til.  Det lar seg ikke skjule lenger at klimamodellene feiler.  Slikt blir avslørt etter hvert som tiden går og det viser seg at klimaalarmister tar feil.  Mer omtale av slikt her:  Dommedagsprofetiene – Klimarealistene.

Konsekvensen av at klimamodellene er uriktige er at samfunnet risikerer investeringer som fører til feiltilpasning, feilaktige forutsetninger for finansiell risiko for næringslivet, og feilvurderinger av nasjonale og regionale risikoer knyttet til klimaendringer.

I følge dr. Spencer, omtalt innledningsvis, så er dagens klimaendringer ganske normale og udramatiske, og det er det som må styre offentlig politikk, – ikke panikkartede overdrevne og ødeleggende kostbare tiltak basert på feilaktig skremselspropaganda fra uriktige og overdrevne klimamodeller.

I vanlig arrogant og ignorant stil kommer politikere flest til ikke å bry seg om det.  Det er ikke deres penger som blir feilinvestert i luftslott som CO₂-fangst, batterifabrikker, naturødeleggende vindturbiner m.m.