Hentet: https://klimarealistene.com/medie-og-forskerhysteri-om-ekstremeffekter/
Medie- og forskerhysteri om ekstremeffekter
Klimanytt nr. 341 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Medier og forskere har svingt seg opp til de store høyder om sommerens hetebølge. Riktig observert, men det forklares med naturlige variasjoner, ikke CO2-effekt. Heller ikke IPCC konkluderer med økte ekstremeffekter. Statistikken viser heller ikke økte tendenser i Norge.
Varmebølgen i Sør-Europa tidligere i sommer har hevet mediers og forskeres omtaler til katastrofale høyder som ‘uten sidestykke i historien’ og selvfølgelig menneskeskapt. Ingen tvil om at det er regionale, ekstreme forhold, men som i fjor og 2018 er det intet grunnlag for historiske rekorder (KN 326, 314). Europa var flere grader varmere under Holocen optimum for 8000 år siden. Norge var da isfritt. Heller ikke IPCC konkluderer med økt tendens til ekstremeffekter.
Mediene og Samset i fri dressur
I hard konkurranse med tabloidavisene tar Ciceroforsker Bjørn H. Samset kaka med sine uttalelser på Dagsrevyen 25 juli: Verden er 1 C varmere. Ville aldri skjedd uten menneskeskapt oppvarming. I Aftenposten 2. august slipper han til med en kronikk om «Monstre under sengen vår» om de ulike effekter og «tippepunkter som forsterker seg selv …. og de dramatiske klimaendringene vi har satt i gang». Her skal det skremmes helt ned til barnenivå. At frykten er irrelevant uten grunnlag i den samlede klimavitenskap er uvesentlig for en ihuga klimaforkjemper, og staten støtter opp.
Mye dreier seg om haveffekter, men Samset omgår, som vanlig, tidligere temperaturendringer i Golfstrømmen på 2-3 C. Havet utenfor Lofoten (Golfstrømmen) var hele 4 C varmere for 8000 år siden (C. Anderson mfl.), og Norge var isfritt. Det skal ikke ha noen betydning for datidens varme og ekstremeffekter.
Det er ikke en slik entydig sammenheng mellom varme et sted og rekorder. Flere publikasjoner viser at de store avvikene henger sammen med endringer i vinder, havstrømmer mm som frakter overskuddsvarme og fuktighet, normalt fra områder nær ekvator og i retning polare områder. Intensiteten i dette bestemmes av styrken og retning for vinder og havstrømmer i de involverte prosesser. Varmeoverføring av luftmasser fra Sahara til omgivelsene er ett eksempel.
Antarktis naturlige variasjoner
Typisk er Samsets omtale av redusert is i Antarktis fra 2016 grunnet plutselig varmere hav i området. Han nevner ikke den økende ismengden i perioden 1980-2016 som i stor grad kompenserte reduksjonen i Arktis. Den brå reduksjonen i 2016 har ikke noe med CO2 å gjøre. Snarere er det en periodisk veksling mellom nord og sør (Chylek 2010, Ole Humlum – Climate 2022).
Årets ekstremeffekter kan ha blitt påvirket av tre ekstraordinære naturlige fenomener: El Niño, undervannsvulkan på Tonga som forårsaket enorme vanndampmengder opp atmosfæren, og en helt eksepsjonell lav indeks for den Nordatlantiske oscillasjon (NAO) med eksepsjonelt høye havtemperaturer.
Varm El Niño effekt
El Niño er et naturlig værfenomen i det sentrale Stillehav der varmt vann trengt opp mot øyene i vest flyter østover og brer seg ut over enorme områder (Brunt område i Stillehavet i nedenstående figur). Det gir økt overflatetemperatur (KN 120) og preger de globalt varmeste årene med bidrag også i tempererte områder. Den kalde fasen (uten tilbakestrømming) heter La Niña.
Til sammen gjennom året forårsaker disse fenomenene (ENSO) et 40-50 talls kjente, regionale og markante væreffekter (som klimaalarmistene kan boltre seg i). Et eksempel er varmeperioden under OL i Vancouver i 2010 forårsaket av El Niños vinterfenomen. Etter to- tre år med kald La Niña ga årets El Niño sitt oppvarmingsbidrag.
Men kloden endrer ikke energiinnhold av ENSO-effekter. Det er bare fordelingen i havet som endres. Høyere temperatur i havoverflaten gir økt utstråling med forbigående oppvarming i atmosfæren. I realiteten er El Niño en enorm ‘skorstein’ for klodens energiutlufting til verdensrommet med forbigående luftoppvarming.
Det er ikke menneskeskapt, og det blir ingen het eller kokende klode av det.
Undervannsvulkanutbrudd ved Tonga
Den andre faktoren som kan spille inn er et enormt undervanns-vulkanutbrudd i januar 2022 utenfor Tonga. Det ga lite kjølende svoveloksider og aske, men desto mer vanndamp oppe i atmosfæren. I stratosfæren økte vanndampinnholdet med 13 % (riktignok fra et lavt utgangsnivå). Dersom Samset skal følge IPCCs drivhusteorier skal økt vanndamp gi en økt drivhuseffekt med tilhørende oppvarming.
På dette punktet har IPCC-hypotesen en del feilberegninger ettersom stratosfæren har økende temperatur med høyden (inversjon) som gir avkjøling ved økte mengder drivhusgasser. Det er likevel påfallende at Samset i sin iver etter å tilskrive hetebølgen menneskeskapt CO2 avviker fra den gjengse IPCC-profilering av vanndampforsterkning.
Ingen menneskeskapte forhold her heller.
Viktigst er Nord-Atlantiske oscillasjon
Været på begge sider av Nord-Atlanteren domineres av den Nordatlantiske Oscillasjon (NAO) definert som forholdet mellom lufttrykket ved Azorene i forhold til Island. Ved negativ NAO styres vestavindene mer i sørøstlig retning mot Sør-Europa og videre østover mot Sentralasia, mens vestavind inn mot Europas øvrige kyster genereres av positiv indeks. Dette påvirker også andre luftstrømmer med tilhørende markante væreffekter. NAO indeksen varierer hyppig, men har en ca. 60 år syklus med overvekt av en av fasene gjennom ca. 30 år. Meteorologisk institutts tidligere fagsjef, Asbjørn Moene, forfektet NAOs betydning for vær og klima.
Fra mars har det vært en markant temperaturutvikling i deler av havene med en ekstremt rask oppvarming i en bue fra Vest-Afrika til nordvest for Færøyene Figur, brun varmest). Samtidig har det vært en helt ekstremt lav NAO-indeks. Dette skyldes en blanding av kaos-, vind- og havstrøm-fenomener. Liknende anomalifenomen er observert også i 1983, 1987, og 2010.
Det er sola som varmer opp havet og månens tidevannssykluser bidrar til omrøring i vannlagene og påvirker overflatetemperaturen. Men generelt viser Argobøyene en havoppvarming på noen få hundredels grader (Humlum) med opp til 0.2 C i de varmeste overflatesjiktene (100m) i tropisk sone. Ingen sjenerende oppvarming som skulle gi hetebølger eller rettferdiggjøre Guterres (FN) eskalering fra het til kokende klode.
Atter naturlige fenomen uten menneskeskapt CO2-innflytelse.
Konklusjon
Spontane værhendelser er ikke klimaendringer. De mest nøyaktige beregninger viser liten tilleggseffekt fra økt CO2 (går mot optisk metning), og det foreligger flere naturlige prosesser som forklarer værhendelsene. Men IPCC-tilhengerne, inklusive politikere og medier, søker på tradisjonelt vis å påvirke opinionen med skremsler.
Det særlig uheldige er at tiltak for å redusere CO2-utslipp ikke har nevneverdig klimaeffekt, men krever ressurser som burde gått til tiltak for å dempe uheldige effekter av ulike værfenomener (knfr. uværet Hans). Bortkastede ressurser i likhet med elektrifisering av Melkøya-prosjektet til Equinor – dyrt uten klimaeffekt.