Denne prosessen pågår fortsatt i Skandinavia. Tydelige strandlinjer kan sees flere hundre meter over dagens havnivå, rester etter havbunnen kan observeres langt inne i landet, og gamle brygger må forlenges for å kunne brukes.

For å forstå landheving må vi også kunne skille landhevingen fra havets endring. Havets endring forårsakes både av endringer i havets volum, men også av hvordan havmassene fordeler seg. Økt havnivå fører til innsynking av havbunnen og en samtidig landheving av den omkringliggende kyst. Dette kalles hydroisostasi.

Tidligere brukte forskerne observasjoner av strandlinjer for å beskrive landheving. De hadde ingen direkte måte å observere om det var landet som hevet seg eller havet som sank. De måtte basere seg på indirekte beregninger og vurderinger. Det er først med introduksjonen av satellitteknologi vi er i stand til å heve oss fra jordskorpen og virkelig måle landhevingen i en absolutt forstand.

Kvasarene korrigerer

Med dagens satellitteknologi kan vi måle landheving og havnivåendringer separat. Det er spesielt to teknikker som brukes for å måle landheving; satellittsystemet GPS og målinger med radioteleskop, VLBI (Very Long Baseline Interferometry).

GPS kjenner de fleste av oss som et nyttig hjelpemiddel både i bilen og i mobiltelefonen. Med litt mer avanserte GPS-mottakere og med noen års tålmodig datainnhenting kan vi finne endringer i jordskorpen med millimeters presisjon.

Men GPS er ikke nok. GPS-satellittenes rotasjon er sterkt knyttet til jordens egen rotasjon og denne koblingen er sammen med andre faktorer med på å svekke GPS-systemets stabilitet over tid. Vi må rett og slett finne “faste punkter” utenfor jordsystemet.

Til det bruker vi kvasarer. Det er objekter som befinner seg flere milliarder lysår borte. Vi har store radioteleskoper, eller såkalte VLBI-antenner, som måler signaler fra disse. Dette sikrer oss at vi kan korrigere for jordens egen rotasjon og at vi kan kontrollere GPS-resultatene.

Lokale målinger gir globale resultater

Kartverket har i dag et nettverk av GPS-stasjoner som måler jordskorpebevegelser og landheving i Norge. I Ny-Ålesund har Kartverket i tillegg et geodetisk jordobservatorium med en VLBI-antenne. Observatoriet ble etablert i 1994 og har siden gitt verdifulle bidrag til jordobservasjon.

For eksempel har forskere ved Kartverket studert hvordan landet hever seg vesentlig mer i år med mye smelting, mens den nesten stopper opp når vi ikke har noen smelting. Da er bare landhevingen som skyldes siste istid målbar. Se artikkelen “Hvorfor Svalbard blir høyere”.

Jordobservatoriet måler landheving lokalt, men knytter slike målinger til resten av kloden. Det er en forutsetning for å realisere nøyaktige globale målinger av jordsystemets utvikling.

Å si noe om fremtiden

Klimaendringer kan påvirke jordsystemet og blant annet føre til økt havnivå. Landheving er helt sentralt for å kunne si noe om konsekvensen av slike havnivåendringer langs kysten . Dette er essensielt for samfunnsplanlegging. For å kunne forstå nåtiden og gi gode estimater for fremtiden trenger vi optimale målesystemer.

Kartverket skal derfor oppgradere observatoriet i Ny-Ålesund. Dette er en del av et stort internasjonalt initiativ der et nettverk av tilsvarende observatorier over hele kloden oppgraderes med ny teknologi.

Ny-Ålesunds unike plassering i Arktis gjør den norske stasjonen til kanskje det viktigste observatoriet i et slikt nettverk. En oppgradering er nødvendig fordi vi vet at gode målinger og observasjoner er utgangspunkt for nøyaktig viten om jordsystemet.

Hvor er det landheving

Landheving foregår i Fenoscandia (Skandinavia og Finland), Nordlige Nord-Amerika og Antarktis. I Skandinavia er den høyeste landhevingen nord i Bottenviken med ca 10mm pr år.

Dette er absolutt landheving. Landheving målt i forhold til havnivå er ca 1.8 mm per år lavere, siden havnivået også har økt de siste 100 årene.

Hvordan måles landheving

Relativ landheving:

• Gamle strandlinjer, innsjøer
• Vannstandsmålere
• Nivellement

Absolutt landheving:

• VLBI (Very Long Baseline Interferometry) + GPS måler landheving i forhold til jordens sentrum
• Tyngdeendringer