by
Hentet: https://klimarealistene.com/konsekvenser-av-klimapolitikken/
Konsekvenser av klimapolitikken
Forfattet av Petter Tuvnes. Både EU og Norge har utarbeidet planer for nullutslipp (”net zero”) innen 2050, av den livsviktige plantenæringen CO2, som det for tiden er for lite av i luften i forhold til optimalt planteliv og matproduksjon. Dagens tekst ser på hva dette vil koste.
Den norske planen, også kalt ”det grønne skiftet”, er å kutte 55% av utslippene relativt til 1990 innen 2030, og bli helt uten netto utslipp (”klimanøytralt”) innen 2050. Norge har ikke konsekvensutredet planene med kost/nytte-analyse, men det har EU gjort (NRK 24/1-24).
Norsk klimapolitikk medfører at klimakostnader i statsbudsjettet nå er mellom 40 – 50 milliarder NOK (økonomiprofessor Hannesson, UIB). Dette må økes enormt for å nå klimamålet.
EU må investere 17 000 milliarder NOK/år i årene 2031 til 2050 (totalt 340 000 milliarder NOK). Det blir en utgift på 40 000 NOK/år for hver og en person, store som små, i EU. Minst det samme må påregnes i Norge.
EU spekulerer imidlertid med at de kan spare noe. Å holde temperaturen innenfor 1,5-gradersmålet mener EU kan spare dem for økonomiske tap på 24.000 milliarder Euro mellom 2031 og 2050. I tillegg kan kostnadene til fossile brensler kuttes med 28.000 milliarder Euro i det samme tidsrommet. Totalt 52 000 milliarder Euro ~ 570 000 milliarder NOK. EU mener atså at de kan vinne 230 000 milliarder NOK på ”net zero” innen 2050. Hvor realistisk er det?
Under Lille Istid var det lavere temperaturer enn nå, men sannsynligvis mer ekstremvær som f.eks. Storofsen i Norge i 1789. Å tro at man vil spare seg for ekstremvær innenfor 1,5-gradersmålet er ren spekulasjon og ønsketenkning.
Kostnadene til fossile brensler er lavere enn ”fornybar” vind og sol, så antatt besparelse på å utfase fossil energi er fri fantasi og kun mulig med skyhøy avgift på plantenæringen CO2, – noe våre hjernevaskede politikere planlegger.
Vesten må betale 2 000 000 000 000 000 USD
Analytikeren C. Monckton, rådgiver til Margareth Thatcher, tidligere statsminister i UK, har regnet ut hva det ”grønne skiftet” (net zero) vil koste verden. Det er i størrelsesorden $ 2 quadrillion = 2 x 10^15 USD = 2000 000 000 000 000 USD (How Much Warming Would Net Zero By 2050 Prevent? – Watts Up With That?).
At Vesten må betale for Resten av verden gjør saken enda værre. Belgias sentralbanksjef Wunsch har ærlig uttalt: «Det grønne skiftet vil gjøre folk fattigere».
3 verdensledende professorer innen bl.a. atmosfærefysikk, Lindzen, Happer og Wijngaarden, har regnet ut at selv om verden oppnår målene i reduksjon av utslipp i Paris-avtalen om klima innen 2050, så vil det bare gi 0,07 grader C lavere global temperatur, eller 0,28 C når man inkluderer FNs Klimapanels urealistiske klimaforsterkning (feedback forcing) som 4-dobler (Net-Zero-Averted-Temperature-Increase-2024-06-11.pdf (co2coalition.org). Dette er innenfor usikkerheten med anslagene. Temperaturendringen kan like gjerne bli 0,07 C som 0,28 C.
Norge må bruke opp oljefondet
Norges utslipp av ”klimagasser” er bare ca. 0,1 % av verdens. Potensiell temperaturreduksjon blir 0,00028 C til en kostnad på ”bare” 20 000 000 000 000 NOK = 20 000 milliarder NOK, mer enn ”Oljefondet” på ca 17 750 milliarder NOK, som skal gå til fremtidige pensjoner, ikke til ”grønt skifte”. Statsbudsjetter er på 1883 milliarder i år. Norge må øke pengebruken enormt innen år 2030, fordi det er vårt selvskadende mål.
Den norske skogen kompenserer for 60 prosent av klimautslippene ifølge en ny rapport fra Statsskog. Hvis Norge inkluderer skogen i ”klimaregnskapet”, slik EU gjør, så ville Norge ha nådd 2030-målet, men det er for enkelt har politikerne bestemt (Erna og Jonas). Det norske folk skal lide for klimaet, uansett hvordan det blir.
Med opptil 0,28 C lavere temperatur (innen 2050) er det virkelighetsfjernt å tro at man blir kvitt uvær og naturødeleggelser, og fossile brensler er billigere enn ”grønne” alternativ. Gevinsten blir nok nærmere null, mens kostnadene vil bli brukt, med mindre man snur i tide.
IEA rapporterte i 2021 at forskjell mellom realistisk scenario for utslipp på mer enn 30 milliarder tonn CO2 per år til år 2100 (STEP) og fullstendig stans i utslipp I 2050 (utopiske NZE net zero emission) vil føre til en forskjell i global oppvarming på bare ca 1 grad C i år 2100 ifølge beregningsverktøyet MAGICC fra FNs klimapanel IPCC.
Slike overslag som referert her er ikke eksakt vitenskap, men angir størrelsesforhold på kostnader og omtrentlig temperaturendring. Det er zero å hente på ”net zero”.
“Det grønne skiftet” er ikke lønnsomt sammenlignet med tidligere politikk. Grunnen til det er at flere ressurser i form av råvarer til el-biler, batterier, vindturbiner m.m. blir nødvendig. Mange av disse ressursene involverer barnearbeid, naturødeleggelser og giftig prosessering.
En grundig finsk rapport (1000 sider) av dr. Michaux om å erstatte fossil energi viser at enorme ressurser må skaffes til veie, og noen er det simpelthen ikke nok av, f.eks. litium og kobolt. Rapporten konkluderer med at et totalt ”grønt skifte” eller ”net zero for hele verden” ikke er mulig på grunn av mangel på ressurser. M.a.o. luftslott.
Som å tro på magi
Våre utslipp av CO2 utgjør 10 % av totalt CO2 i luften ifølge forskningen. Dette har neglisjerbar effekt på global temperatur og klima. Den ledende atmosfærefysikeren prof. R. Lindzen, MIT (medlem av Det Norske Vitenskapsakademi) har sagt at å tro at det er CO2 som styrer klima, er som å tro på magi.
Tilpasning er løsningen
I stedet for nytteløs og unødvendig ”net zero”-politikk bør vi tilpasse oss de klimaendringer som uansett kommer naturlig. Den kunnskap som er kommet frem om klimaendringer viser at vi mennesker ikke har noen målbar påvirkning. Klimaendringene er dominert av naturlige prosesser. Det er nytteløst å forsøke å påvirke dem med utfasing av fossil energi, karbonfangst o.l. I stedet må vi tilpasse oss. Det er også konklusjonen til fysikeren professor Steven Koonin i boken ”Unsettled. What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t, and Why It Matters” (norsk utgave ”Usikker vitenskap”). Koonin var vitenskapsrådgiver for tidligere president Obama i USA.
Tilpasning er å bygge bedre infrastruktur mot klimaendringer enten temperaturen går opp eller ned, om det blir mer eller mindre vind, regn etc. Mer spesifikt: bedre bygninger, havner, demninger, elveløp, drenering, vannreservoar, flomvern, veier med mer, tilpasset alle klimaendringer.
Avslutt det nytteløse og unødvendige ”det grønne skiftet” før vi blir ruinert.
Tuvnes, disse 20.000 milliardene du referer til er jo et veldig interessant tall, men hvor har du det fra? Søk på nettet ga ingen resultater. Du har kanskje regnet det ut selv, men i så fall hvordan? Og over hvor mange år omfatter det? Gjelder det perioden 2024-30? Eller f. eks. 2024-50? Dessuten, alle kostnader skal vel ikke tas fra offentlige budsjetter? Kjenner du til fordelingen mellom det offentlige, bedrifter og husholdninger? Hvis perioden f.eks. er 2024-50 og halvparten finansieres av det offentlige, blir det 400 mrd. pr år i gjennomsnitt. Et digert tall selvsagt, men det tømmer ikke oljefondet, selv om all finansiering skulle komme derfra. Er perioden 2024-30 blir det en annen historie.
En liten presisering til Storofsen: Den var jo ikke et værfenomen, men en flom, delvis forårsaket av vedvarende høye temperaturer og mye regn i juni 1789. Og ikke minst, veldig mye snø i fjellet, etter flere snørike vintre og kjølige sommere. Det var uansett mye naturødeleggelser også under den lille istid, men like mye som nå? Hmmm. Kanskje noen historikere har svaret.
20.000 milliarder NOK er «vår» andel, 0,1 % av utslippene og kostnadene, av hva Moncton har kommet frem til for å bli «net zero» innen 2050. Dette er overslag like bra som noe annet.
Spør norske myndigheter om kostnader, nytte, finansiering, fordeling etc. Hittl har de ikke kommet med noe.
Regn, høye temperaturer, snø etc. er vær!
Under Lille Istid var det ikke samme grad av rapportering og nyhetsdekning av uvær som nå, men mye avlingssvikt, hungersnød og uår tyder på mye uvær. Nå rapporteres jo alt vær som er «mot norrmalt», som Juster sa, som ekstremvær.