Klimaloven kan avvikles i sin helhet fordi forutsetningene for å ha en slik lov er tvilsom. Her følger en begrunnelse for dette standpunktet.

Klimalovens formål er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050 gjennom å tilfredsstille Parisavtalen om begrensning i utslipp av CO₂, hvor hvert enkelt land setter et frivillig mål om hvor mye CO₂ som skal slippes ut. De fleste vestlige land har mål om reduksjon i CO₂ utslipp, mens noen andre vil øke utslipp betraktelig inntil en grense, f.eks. Kina, India, Russland og de fleste uland. Deres øking vil overgå Vestens reduksjon som da blir nytteløs.

IEA har gitt ut World Energy Outlook 2021, Technical note on the emissions and temperature implications of COP26 pledges. IEA rapporterer at forskjell mellom realistisk scenario for utslipp på mer enn 30 milliarder tonn CO₂ per år til år 2100 (STEP) og fullstendig stans I utslipp i 2050 (utopiske NZE net zero emission) vil føre til en forskjell i global oppvarming på bare ca 1 grad C i følge beregningsverktøyet MAGICC fra FNs klimapanel IPCC. Norske utslipp er ca. 0,17 % av dette (50 millioner tonn/år). Nullutslipp i Norge vil da bare føre til 0,0017 grad C lavere temperatur. Norsk reduksjon i utslipp er derfor uten virkning.

President Obamas «lead scientist» i Energidepartmentet Dr. Steven Koonin har gitt ut boken «Unsettled:  What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t, and Why It Matters». Koonin er på linje med FNs Klimapanel IPCC når det gjelder «drivhuseffekten», altså effekten på atmosfærens temperatur ved utslipp av gasser som påvirker temperaturen. Koonin er imidlertid meget skeptisk til om reduksjon i CO₂ (mitigation) har noen hensikt og mener det er fånyttes. Bortkastede penger til CO₂ reduksjon, fangst og lagring o.l. Koonin promoterer i stedet tilpassning (adaption) d.v.s. bygge bedre infrastruktur mot klimaendringer, f.eks. bedre veier, bygninger, havner, diker, drenering, vannreservoirer, flomvern, m.m.

Drivhusgassene CO2 og vanndamp

Forutsetningene for klimaloven er at menneskeskapte utslipp av såkalte drivhusgasser, hovedsaklig CO₂ og metan, påvirker global temperatur og dermed også klimaet på jorden på en ugunstig måte. Dette var en hypotese som fikk fornyet aktualitet på 1980-tallet da global temperatur begynte å stige mens man også hadde økning i utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossile energikilder (olje, gass og kull).

Mange forskere mener det er en sammenheng mellom øking i CO₂ og global temperatur fordi CO₂ er en såkalt strålingsaktiv gass som absorberer infrarød stråling (varmestråling) og som dermed gjør atmosfæren og jorden varmere. Gasser som påvirker global temperatur og dermed også klima blir benevnt drivhusgasser (red.anm. i aktivistisk ordbruk nevnt som klimagasser). Den viktigste drivhusgassen er imidlertid H₂O (vann i gassform) som står for ca. 95 % av virkningen på global temperatur.

Erfaringer, observasjoner og målinger (empiriske data) har med tiden vist at effekten på temperatur av den livsviktige plantenæringen CO₂ (ref. fotosyntesen) er sterkt overdrevet.

Klimahistorikken

Historisk oppstod interessen for hvordan temperaturen og klimaet på jorden var som det var blant forskere på 1800-tallet (Fourier, Tyndal, Arrhenius m. fl.). Arrhenius beregnet at dobling av CO₂ i luften, som den gang lå på ca. 300 ppm (0,03 %) ville gi en temperaturøking på 5-6 grader C, men justerte senere i 1906 til 1,6 C. Han mente det måtte være fordelaktig ettersom man nettopp var kommet ut av Lille Istid med mye dårlig vær, små avlinger og hungersnød. Noen særlig mer interesse for dette kom altså ikke før på 1980-tallet etter at man hadde fryktet global avkjøling og ny istid siden 1970-tallet.

FNs klimapanel

Ettersom man fryktet begynnende global oppvarming på 1980-tallet ble FNs Klimapanel IPCC opprettet i 1988. Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima, opprinnelig med fokus på menneskeskapte endringer. IPCC har utgitt 6 rapporter om dette. I utkastet til den første rapporten (FAR First Assessment Report 1990) konkluderte først at det ikke var vitenskapelig grunnlag for å hevde det eksisterte målbar menneskeskapt påvirkning på global temperatur: «The unequivocal detection of the enhanced greenhouse effect from observations is not likely for a decade or more.»
I den neste rapporten, SAR 1995, hadde man heller ikke data i den vitenskapelige rapporten som tydet på noen sterk oppvarming. En av forfatterne, Dr. Ben Santer, var på samme tid medforfatter i en forskningsrapport, som inkluderte et diagram som viste oppvarming av atmosfæren, men det har i ettertid vist seg at Santer utelot data som egentlig viste avkjøling. Senere IPCC-rapporter har også vært beheftet med lignende alvorlige misvisende feil.

I den siste rapporten, AR6, påstår IPCC at all (!) øking av CO₂ siden førindustriell tid, fra under 300 ppm til nå over 400 ppm, samt en modellert temperaturøkning på 1,03 grader C, skyldes menneskeskapte utslipp.

Ny forskning motsier klimapanelet

Imidlertid kan andel menneskeskapte utslipp i atmosfæren måles med isotopmålinger av CO₂. Skrable et al. (2022) rapporterer fra slike målinger at bare 12 % av CO₂ i atmosfæren kommer fra forbrenning av fossil energi, og konkluderer: «Our results show that the percentage of the total CO₂ due to the use of fossil fuels from 1750 to 2018 increased from 0% in 1750 to 12% in 2018, much too low to be the cause of global warming.»

Påstanden til IPCC er derfor feil. Ettersom utslipp utgjør bare 12 %, og totalt CO₂ mindre enn 5 % av den totale drivhuseffekten inkludert vanndamp (H₂O), så blir effekten av menneskeskapte utslipp av CO₂ mindre enn 0,6 % av den totale drivhuseffekten. Helt ubetydelig.

Skrables et al. sin påstand om at utslipp av CO₂ er for lavt til være årsak til global oppvarming finner støtte i rapporten til professorene Wijngaarden og Happer: «Dependence of Earth’s Thermal Radiation on Five Most Abundant Greenhouse Gases.» Det viser seg at effekten av CO₂ og metan er nær ”mettet” fordi øking av disse klimagasser bare gir en sterkt avtagende øking (logaritmisk øking). En dobling av CO₂ eller metan utover dagens nivå i luften vil ikke ha noen målbar effekt på klima. Det er derfor uhensiktsmessig å forsøke å begrense CO₂ utslipp, noe også Dr. Koonin mener.

Noen grader C øking i global temperatur og litt mer CO₂ i luften er egentlig gunstig for livet på jorden. Det er målt med satellitt økning i plantevekst og skog spesielt nær ørkenstrøk, i kalde områder og i fjellområder (NASA). Dette skyldes varmere klima og 30 % økning i plantenæringen CO₂ siden Lille Istid. Det dyrkes også rekordmye mat i verden i følge FNs FAO takket være økt temperatur, økt CO₂, mer bruk av kunstgjødsel og pesticider samt jordbruksrevolusjonen til professor Norman Borlaug.

Klimapanelets sviktende premisser

Klimaalarmismen forutsetter at det er endring i CO₂ i luften som styrer endring i global temperatur, men det finnes ikke et eneste vitenskapelig arbeid, forskning eller rapport som uomtvistelig viser at endring i CO₂ er årsak og at endring i global temperatur er virkning. Årsak må komme før virkning. Det er mange undersøkelser som viser at det gjennomgående er temperatur som endrer seg først og deretter CO₂. Det er i samsvar med naturloven om absorbsjon av gass i væske, hvor absorbsjonskoefisienten er temperaturavhengig (Henry-loven).

Havet inneholder 50 ganger mer CO₂ enn luften, og endringer i havtemperatur gir endringer i CO₂ i luften. Den siste tiden er havet blitt oppvarmet av solen og ikke drivhuseffekten. Drivhuseffekten gir langbølget stråling som ikke går ned i havet, mens solen gir kortbølget stråling som varmer havet. Varmere hav har ført til mer CO₂ i luften sammen med andre naturlige prosesser, biologiske prosesser i havet og på land pluss selvfølgelig bare 12 % CO₂ fra bruk av fossil energi.

Klimaalarmister er enige i effekten av Henry-loven, men mener det er en positiv tilbakekobling og forsterkende effekt av CO₂. Iskjerneprøver fra opp til 800 000 år tilbake fra Antarktis viser at først begynner temperatur å øke, og deretter (red.anm: 400-800 år senere) øker CO₂, se figuren nedenfor. Klimaalarmistene mener da at det er denne øking i CO₂ som forsterker temperaturøkingen, men før CO₂ er på topp så snur temperaturen og det blir kaldere. Da også følger CO₂ etter temperaturen. Lignende bevis for at det er temperatur som styrer CO₂ er rapportert av bl.a. av forskerne Dr. Murry Salby & Herman Harde 2021, Humlum et al. 2013 m. fl.

Alle som har brukt mikrofon, forsterker og høytaler vet at positiv tilbakekobling fra høytaler til forsterker gir ulyd, altså en prosess som løper løpsk. Dersom klimasystemet også hadde hatt en positiv forsterkende tilbakekobling, som klimaalarmister mener, så ville også klimasystemet ha «løpt løpsk» eller nådd et «tipping point», som Al Gore skremmer med, for lenge siden da CO₂ og temperatur var mye høyere enn nå. Imidlertid viser jordens historie at livet på jorden var meget fruktbart i slike perioder som f.eks. Jura-tiden.

Situasjonen kan oppsummeres som en av verdens ledende atmosfærefysikere og tidligere medforfatter av IPCC-rapporter prof. em. Richard Lindzen, MIT, så treffende har gjort her:

Future generations will wonder in bemused amazement that the early 21st century’s developed world went into hysterical panic over a globally averaged temperature increase of a few tenths of a degree, and, on the basis of gross exaggerations of highly uncertain computer projections combined into implausible chains of inference, proceeded to contemplate a roll-back of the industrial age.

Richard Lindzen, CNSnews, sept 12, 2011.

Modellene mot virkeligheten

Hva med modellene prof. Lindzen viser til? Hvordan ser deres gjetninger eller projeksjoner ut, sammenlignet med virkeligheten representert ved våre beste observasjoner av temperatur? Figuren nedenfor viser at modellene har en varmetrend mer enn 2,5 ganger varmere enn virkeligheten, og viktigere: avstanden til virkeligheten er økende (merk at observasjonene blir kjøligere etter 2020).

Norges myndigheter på villspor

Norske myndigheter mener at «menneskeskapt global oppvarming allerede har alvorlige negative effekter på mennesker og natur» (fra høringsnotat til Klimaloven). Det stemmer imidlertid ikke med siste IPCC-rapport AR6 som oppsummert viser:

Informasjon fra noe mer realistiske og nøytrale kilder enn IPCC, uten økonomisk binding til klimabevilgninger fra regjeringer, tilsier at klimaloven kan avvikles fullstendig.