by
Hentet: https://www.met.no/nyhetsarkiv/kaldeste-november-siden-2010-i-norge
Kaldeste november siden 2010 i Norge
I Norge var november kald og endte 3,5 grader under normalen. Globalt ligger november an til å bli den sjette måneden på rad med rekordhøye temperaturer, med ekstremt høy margin.
De endelige tallene for global gjennomsnittstemperatur i november blir ikke klare før om noen dager, men alt nå ser klimaforskere verden over at temperaturene er oppsiktsvekkende høye.
– Det er veldig uvanlig at det har vært rekordvarmt så mange måneder på rad. Det er helt eksepsjonelt at det er så store sprang fra tidligere rekorder, sier Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I Norge var derimot måneden kald. Den laveste minimumstemperaturen var -31,8 grader, og ble registrert den 14. november i Kautokeino.
Les hele månedsrapporten her: Været i Norge i november
Kjøligere luftmasser fra nord
På denne tiden av året har det mye å si hvor vinden kommer fra. Kommer vinden fra vest over havet, tar den med seg mild og fuktig luft. Kommer vinden fra øst og nordøst får vi kaldt og tørt vær.
– I november har lavtrykkene i hovedsak beveget seg sør for Skandinavia. Det har gjort at vi har fått vind fra øst med kaldt og tørt vær, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Akkurat hvorfor dette skjedde i november er vanskelig å si, men det er naturlig å tro at isutbredelsen i Arktis spiller en rolle, forklarer Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Når det er så lite is i Arktis som nå, så er det klart at det har konsekvenser globalt. Lite sjøis fører til at det blir mindre kontrast mellom temperaturene i ekvator og polområdene, som igjen kan påvirke hvordan luftmassene beveger seg, sier Hygen.
Akkurat nå er utbredelsen av sjøis i Arktis den 8. laveste siden 1978. Det er mindre is enn vanlig i kystområdene nord for Canada og Alaska, i Barentshavet og østlige Karahavet. I Grønlandshavet er det uvanlig mye is for tiden.
Les mer: Uvanlig mye sjøis i Framstredet
Ekstremt kaldt i nord og svært tørt i vest
Årets november er den 13. kaldeste i måleserien som går tilbake til 1900. I det meste av landet var det «Kaldt» eller «Svært kaldt». I deler av Trøndelag og Nordland var november «Ekstremt kald». For landet som helhet endte måneden 3,5 grader under normalen.
Lufttemperatur
De varmeste stasjonene var:
• Ytterøyane fyr (Kinn, Vestland) 5,9 grader (1,0 grader under normalen)
• Slåtterøy fyr (Bømlo, Vestland) 5,5 grader (1,2 grader under normalen)
• Røvær (Haugesund, Rogaland) og Kvitsøy (Rogaland) 5,3 grader (hhv 1,5 grader og 1,7 grader under normalen)
De kaldeste stasjonene var
• Sihccajavri (Kautokeino, Troms og Finnmark) -12,5 grader (4,6 grader under normalen)
• Kautokeino (Kautokeino, Troms og Finnmark) -12,2 grader (3,8 grader under normalen)
• Karasjok – Markannjarga (Karasjok, Troms og Finnmark) -12,0 grader (3,7 grader under normalen)
Åtte stasjoner fikk ny rekord minimumstemperatur i november, blant annet Vinje og Kragerø i Vestfold og Telemark og Namsskogan i Trøndelag. Se full rekordoversikt i bakerst i månedsrapporten.
Nedbør
Måneden var tørr på Vestlandet, og i Bergen falt det 70 prosent mindre nedbør enn normalt. Men, vi skal ikke lenger tilbake enn til 2019 for å finne en tørrere november i Vestlandets hovedstad.
Landsnedbøren endte på 65 prosent av normalen, og måneden er den 18. tørreste siden 1900.
De våteste stasjonene var
• Arendal brannstasjon II (Arendal, Agder) 250,6 mm (74 prosent mer nedbør enn normalt)
• Bøylefoss (Froland, Agder) 248,2 mm (47 prosent mer nedbør enn normalt)
• Landvik (Grimstad, Agder) 247,5 mm (46 prosent mer nedbør enn normalt)
Gjennomsnittet av største månedsnedbør i november i normalperioden 1991-2020 er 505 mm.
De tørreste stasjonene var
• Saltdal – Nordnes (Saltdal, Nordland) og Skibotn II (Storfjord, Troms og Finnmark) 8,6 mm (hhv 84 prosent og 75 prosent mindre nedbør enn normalt)
• Dividalen II (Målselv, Troms og Finnmark) 9,7 mm (68 prosent mindre nedbør enn normalt)
• Modalen III (Modalen, Vestland) 9,8 mm (97 prosent mindre nedbør enn normalt)
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991 – 2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
• “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
• “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
• “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene • “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene • “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene • “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
• “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
• “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.
