IPCC – Den ubehagelige sannheten
- september 25, 2022
- 18:15
- Erik Bye
- Kategorier: Klimapanelet, Klimapolitikk
- Stikkord: IPCC
Forfattet av Erik Bye. Her kommer en oppsummering av den ubehagelige sannheten om virksomheten til IPCC og noen konsekvenser:
- Det finnes ingen fagfellevurdert artikkel i et vitenskapelig tidsskrift som dokumenterer menneskeskapte klimaendringer etter utslipp av CO2.
- Klimasaken bygger på en hypotese som ikke er testet mot observasjoner.
- Klimaet er et kaotisk system, det fremtidige klimaet kan ikke forutsies eller projiseres.Klimamodellene er således fremskrivninger basert på scenarioer. Dette er lek med tall.
- De første IPCC-modellene hadde temperaturbaner frem til 2100. Da vil opphavsmennene være borte fra denne jord. Det er dårlig vitenskapelig praksis.
- 2-gradersmålet er tatt rett ut av lufta, uten vitenskapelig dokumentasjon. Dette ble gjort av politikerne under COP15-klimatoppmøtet i København i 2009, men først formelt vedtatt på COP16-klimatoppmøtet i Cancun året etter.
- Hockey-kølla til M. Mann ble avslørt og forkastet. Her var det svært mangelfulle grunnlagsdata og feilaktig statistikk som alene ugyldiggjorde forskningen. Forskerne McKitrick og McIntyre var sentrale i å avsløre denne vitenskapelige uetterrettelighet.
- Lederen i FNs klimapanel R. Pachauri fremhevet hele tiden hvilke fremragende forskere, verdens fremste, de hadde i sin stab. Ved nærmere granskning viste det seg at de hadde forfattere som ikke var ferdig med utdannelsen og helt uten forskererfaring.
- Pachauri la også stor vekt på at bare referee-behandlede artikler ble brukt som referanser. Derfor ble det oppstyr da et naturmagasin dukket opp som referanse. Mer oppstyr ble det da ble påvist at en påstand om oppvarming i Antarktis var hentet fra en bruksanvisning for Arktiske støvler.
- I 1995-utgaven av rapportene beskrev IPCC problemet med malaria som følge av klimaendringer. Her viste det seg at «malariaeksperten» slett ikke var ekspert på malaria.
- I arbeidet med hovedrapportene ble det skrytt av at opp mot 2000 forskere deltok. De regnet da med alle forskerne som hadde levert kommentarer i høringsrunden! De endte opp på rundt 100 forfattende forskere. Dette sier mye om kvalitetssikring og vitenskapelig bevissthet i IPCC.
- I arbeidet med innkomne kommentarer ble det avdekket at merknader som gikk på tvers av IPCCs meninger i stor grad ble forkastet. Dette ble påpekt i den evalueringen som måtte komme.
- En norsk forsker oppnevnt som ekspert ifm ferdigskriving av en rapport, kunne etter hvert ikke innestå for innholdet. Men å trekke seg som bidragsforfatter tillot ikke IPCC. Han trakk seg fra alt videre arbeid med IPCC.
- Filmen til Al Gore «Den ubehagelige sannheten» endte i retten i GB, da den skulle benyttes i skoleverket til undervisning. Det ble bestemt at den kunne benyttes, dersom det fulgte med en omtale av feil og mangler! I Norge sendte myndighetene den rett til skolene uten forbehold.
- I siste rapport (AR6) fremgår at IPCC legger inn total mengde CO2 (410 ppm) i klimamodellene og ikke bare den fossile menneskeskapte delen (3 – 4 %). Dette er høyst oppsiktsvekkende, når det er menneskelig påvirkning de er ute etter.
- Når IPCC i AR6 i tillegg setter «natural forcing» til null er det ikke noe rart at CO2 forklarer alt og at menneskelige utslipp dominerer over naturlige forhold. Det er knapt så jeg tror det jeg leser.
- Klimafølsomheten er ukjent, den forteller hvor mye temperaturen øker når CO2-nivået dobles (antatt å være mellom 1,5 og 4,5 C). Denne usikkerheten bidrar til at modellene feiler.
- Kloden vår er full av undersjøiske vulkaner, med utslipp av varme og CO2. Ytterligere et ukjent forhold som bidrar til manglende oversikt over klimasystemet. Er dette også et bidrag til at klimamodellene feiler?
- Etter den store El Nino i 1998 flatet plutselig global temperatur ut (hiatus). Først i AR5-rapporten i 2013 bekreftet klimaforskerne dette fenomenet, etter først å ha ment at varmen forsvant ned i dyphavet, uten god forklaring, uten observasjoner og uten å vise til noen fysisk mekanisme.
- En kjent norsk klimaforsker foreslo å interpolere verdiene mellom to og to målestasjoner for temperatur, i mangel av nok stasjoner. Dette skulle øke datamengden. Hadde han glemt dette med frihetsgrader? Avledede data bidrar ikke til økt datakvalitet. Dette er barnelærdom i statistikk!
- I forbindelse med utslipp av fossilt CO2 i atmosfæren ropes det om forurensning, ja nærmest giftig utslipp. De som kjenner fotosyntesen vet at CO2 trengs i all plantevekst. Vi mennesker puster ut ca. 0.4 tonn CO2/år og gartnerne pumper inn 1200 -1600 ppm CO2 i drivhusene for å øke veksten.
- NIPCC er motpol til IPCC, med naturvitenskapen uten politisk kontroll. De samler i sine rapporter tusener av vitenskapelige artikler som IPCC i stor grad utelater i sine rapporter.
- Hvor er den vitenskapelige klimadebatten? Det er kjent at BBC utelukker all kritikk av IPCC, og NRK gjør det samme med henvisning til falsk balanse. Klimaforskerne her hjemme nekter å møte motstandere til debatt, og mye tyder de er redde for å møte kritikere.