I en artikkel publisert 29. oktober 2021 hos Forskning.no hevdes det at «Nye satellittmålinger viser at havisen i Antarktis minker og bidrar til ytterligere oppvarming av hav og atmosfære». Men stemmer dette?

Artikkelen er ført i pennen av kommunikasjonsrådgiver Lars Sandved Dalen hos NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) og er en omtale av studien «Recent strengthening of snow and ice albedo feedback driven by Antarctic sea-ice loss», publisert i Nature Geoscience 28. oktober. Studien tar for seg hendelsen som førte til en kraftig reduksjon av havisen i Antarktis i 2016-2017, hvordan dette påvirket «energibudsjettet» i atmosfæren og om denne kunnskapen kan brukes til å forbedre klimamodellene.

Som tidligere omtalt her på Resett, er det publisert flere studier som viser at hendelsen i 2016-2017 var et resultat av en sjelden kombinasjon av værhendelser, også beskrevet av forskere som «Den perfekte stormen», og at reduksjonen i havisen derfor anses som midlertidig.

I juni 2017 publiserte Turner et al. ved British Antarctic Survey en studie i Geophysical Research Letters som viste at en sjelden serie med stormer brakte forbigående, men varme luftmasser etter La Niño ned til Antarktis. Stormene bidro til å smelte- og bryte opp isen. To måneder senere publiserte Stuecker et al (2017) ved University of Washington en studie som i tillegg viste hvordan værhendelsene svekket luftstrømmene over Antarktis. Det førte til at sjøisen ikke ble skjøvet fra land slik at ny sjøis kunne dannes på innsiden. I 2020 kom en ny studie fra Turner et al. ved British Antarctic Survey som sammenfattet hendelsene i 2016/2017. Studien viser at sjøisen vokser fra år til år og er på vei tilbake til nivåene før 2016.

Satellittdataene siste hele måned før publiseringen av artikkelen, september 2021, viser et gjennomsnitt for måneden på 18,5 millioner km2, som er på nivå med september 2015 (18,4 mill km2) – dvs. året før den store reduksjonen i 2016-2017.

Satellittdataene viser altså at isen har vokst de siste årene. I artikkelen fra forskning.no hevdes det at den minker.

Vi gjorde redaktør hos Forskning.no, Nina Kristiansen, oppmerksom på disse forholdene og spurte hvordan det kan ha seg at de publiserer en artikkel som hevder det er en pågående reduksjon av havisen i Antarktis når satellittdataene, forskningen og den omtalte studien forteller det motsatte?

Kristiansen informerer om at artikkelen er «kommunikasjonstoff», en artikkel produsert og finansiert av en av eierne til Forskning.no. Hun ser poenget med bruken av «nye» satellittmålinger i teksten, men viser til at målingene var nye da studien ble gjennomført.

– Gamle data

– Det er ikke uvanlig at nye studier omhandler data som er hentet inn for flere år siden. Dataene er da nye i forskningslitteraturen, selv om det kan ha kommet inn nyere data som ikke er oppsummert i studier, forteller hun til Resett.

På spørsmål fra Resett om det er ulik praksis i kvalitetssikringen av artikler produsert av eierne kontra andre bidragsytere, svarer Kristiansen:

– Disse har sin egen vei til publisering på forskning.no, og ingen i redaksjonen er med i planlegging, produksjon eller publisering av disse. Når en av våre medlemsinstitusjoner sender inn en artikkel, havner den hos en egen avdeling i forskning.no: medlemsdesken. Der sitter to redigerere som har som sin oppgave å vurdere og redigere artiklene som kommer fra medlemmene i eierforeningen. Jeg er også daglig leder i forskning.no, og har ansvaret for dette arbeidet. Artiklene merkes på tre steder: i toppen, i byline og i bunnen. De merkes på samme måte på forsiden, sosiale medier og nyhetsbrev. Medlemsdesken går heller ikke inn i resultatene i forskningen, de er heller ikke forskere, men de er vant til at studier kommer opp med ulike resultater og konklusjoner. Medlemsartiklene er sjelden kritiske, men skal vise fram studiene mål, metode og resultater korrekt. De bringer sjelden inn andre kilder med motstridende resultater. Allikevel kommer faglige uenigheter fram gjennom helheten i dekningen av forskningsfeltene – det gjelder også medlemsartiklene.

Kristiansen gjør det også klart overfor Resett at de ikke kommer til å korrigere den publiserte artikkelen, men at de kommer til å følge opp forskningsfeltet med nye artikler om nye studier.

Studien er omtalt flere steder, også i en pressemelding hos Det finske meteorologiske instituttet – som er arbeidsplassen til hovedforfatteren av studien, Aku Riihäla. Der fortelles det at studien ble gjennomført i perioden 2020-2021 gjennom et samarbeid mellom forskere hos dem og norske NIBIO. Det presiseres også der at «havisen delvis har hentet seg inn igjen» etter hendelsen i 2016-2017.