22. December 2024
Ukategorisert

Ekstremvær Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. (Blir ekstremvær brukt for ofte og derfor økning, eller er der en reell økning?)

scientist dubietasby scientist dubietas

 

 

Ekstremvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler. Betegnelsen brukes ofte om selve værsystemet, for eksempel Ekstremværet Hilde. Lignende varsler utsendes i en del andre land.

Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Instituttets ekstremvarsler gis for:[1]

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørsmengder og/eller temperaturendringer med fare for skadeflom
  • Ekstremt stor snøskredfare i store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til Hovedredningssentralen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Deretter til Justisdepartementet, fylkesmennene i de utsatte områdene, politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og NTB.

Ekstremvarsler er relative, siden graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk. Eksempelvis er grensene for sterk vind lavere for utsending av ekstremvarsel for Østlandet enn for Nord-Norge eller kysten av Vestlandet: «Full storm ved Stad» er ikke ekstremt, mens «Full storm på Østlandet» vil være det.

Navngivning[rediger | rediger kilde]

Siden 1995 blir ekstremvær navngitt av Meteorologisk institutt. Navnene tildeles fra en forhåndsgenerert navneliste, med alternerende kvinne- og mannsnavn. Det første ekstremværet navngitt av Meteorologisk institutt var stormen Agnar, som rammet Nordmøre, Trøndelag og Helgeland med full til sterk storm 12. oktober 1995.

Praksisen ved å gi værsystemene navn ble antagelig først innført for tropiske orkaner i Nord-Atlanteren. Internasjonal bruk av navngivning av uvær varierer. Der den finnes, brukes standarder for navnsetting utarbeidet av Verdens meteorologiorganisasjon. Tradisjonelt er det stort sett orkaner og kraftigere vinder som er gitt navn. Da en begynte å navngi ekstremvær i Europa, fikk de først forskjellige nasjonale navn – i 2013 ble således Europa truffet av en storm som i Danmark fikk navnet Bodil, i Tyskland Xaver og i Sverige Sven. Senere har en forsøkt å samkjøre disse navnene. De navnene som tildeles i for eksempel Norge kan således også gjenfinnes i fremmedspråklige rapporter om omfattende uværsformasjoner. I Sverige adopteres navnet uværet eventuelt har fått i Danmark eller Norge – men har det ikke noe navn fra før, brukes et navn etter den aktuelle navnedag[2].

OBS-varsler[rediger | rediger kilde]

Meteorologisk institutt utsender også OBS-varsler. De varsler vær «man skal være oppmerksom på, men som ikke i første omgang er så omfattende at det sendes ut et ekstremvarsel»:[3]

  • Sterk vind, det vil si varslet vindstyrke minst liten storm på en kyststrekning eller over et landområde. Årstiden avgjør også hvilken vind type som fører til et obs-varsel. Sterk vind er det værfenomenet som hyppigst forårsaker skade.
  • Store nedbørmengder.
  • Stor snøskredfare over store områder.
  • Høy vannstand.
  • Vanskelige kjøreforhold.
  • Meget stor skogbrannfare.
  • Tåke over store områder i innlandet eller på kysten, slik at flytrafikk/veitrafikk stopper opp eller vanskeliggjøres.
  • Ising på skip.
  • Polare lavtrykk.

Ekstremvarsler og tilsvarende i andre land[rediger | rediger kilde]

I en rekke land utstedes varsler av de nasjonale meteorologiske institutter eller av private værvarslingsbyråer når det er fare for liv og helse. Men ellers er ikke kriteriene nødvendigvis de samme som i Norge.

I deler av Australia er hetebølger, tørke og skogbrannfare langt større trusler enn i Norge. Mens alle varslede ekstremvær i Norge har vært forårsaket av intense lavtrykk, kan således det farligste været noen steder utløses av langvarige høytrykk.

Ekstremvarslingen i USA skiller seg noe fra den norske. Varslene kan således omfatte tornadoer og ekstrem skogbrannfare. I tillegg skiller en mellom «watch» og «warning», for eksempel i orkanvarslingen. «Hurricane watch» er et varsel om at stedet kan bli utsatt for en tropisk orkan innen 48 timer, og at en bør ta forholdsregler. «Hurricane warning» gis når en forventer at vinden vil nå orkanstyrke, og at den innen 36 timer vil nå en styrke som minst tilsvarer en tropisk storm.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.yr.no/nyheter/1.4662974 yr.no
  2. ^ http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21853786.ab
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2016. Besøkt 9. april 2016.
  4. ^ http://oceanservice.noaa.gov/facts/watch-warning.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)

NDL

Liste over ekstremvær i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992.

Foto: Met.no

Ekstremværet Dagmar er blant de kraftigste i Norge i nyere tid. Her bilde av ødeleggelser ved Seilet hotell i Molde

Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.

Ekstremvær i Norge[rediger | rediger kilde]

Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier slik som hus. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut.

I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, fylkesmannen i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier og media for å varsle allmennheten.

Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles:

I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt.

Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden.

Utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser:[1]

Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.

Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe[rediger | rediger kilde]

Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.

Fase C: Uværet pågår[rediger | rediger kilde]

Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.

Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår[rediger | rediger kilde]

Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod.

Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta.

Navngiving av ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår.[1] Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995.

Kjente ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.

Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.

Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biskayabukta. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr.

Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet.[2] Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner.[3] Også Skottland ble hardt rammet.

Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.[3]

Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.[3]

Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner.[3].

Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s – bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Liste over ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Dato Navn Område rammet Årsak, ødeleggelser, vindstyrker
22. september 1969 Navnløs Rogaland Kraftig orkan herjet over Skandinavia. Den skapte enorme ødeleggelser i Rogaland, og 13 mennesker omkom som følge av stormen i Danmark og Sverige. Orkanen ble ikke forutsett av meteorologene, men antas å ha vært rester av en tropisk storm.
16. oktober 1987 Navnløs Sør-Norge Ekstrem stormflo i Oslofjorden Storstormen i Vest-Europa 1987 krevde i Norge ett menneskeliv og forårsaket skader for 650 mill. kr.[4]
1. januar 1992 Navnløs Møre og Romsdal, Trøndelag, Sogn og Fjordane Orkan med vindkast oppe i 65 m/s. Ofte omtalt som Nyttårsorkanen i 92′.
23. januar 1994 Navnløs Hordaland Boligplattformen Polyconcord slet seg og kolliderte med Puddefjordsbroen i Bergen.
8. desember 1994 Navnløs Lindesnes til Fedje Full og til dels sterk storm, samt høy vannstand fra Lindesnes til Karmøy.
19. januar 1995 Navnløs Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Høy vannstand.
30. januar 1995 Navnløs Rogaland, Hordaland, Trøndelag Full og til dels sterk storm.
31. januar 1995 Navnløs Trøndelag til Narvik Høy vannstand.
27. mai 1995 Navnløs Telemark og Østlandet Store nedbørmengder, noe som sammen med påfølgende store nedbørmengder og snøsmelting førte til Vesleofsen.
31. mai 1995 Navnløs Telemark og Østlandet Store nedbørmengder.
7. juni 1995 Navnløs Østlandet Store nedbørmengder.
12. oktober 1995 Agnar Nordmøre, Trøndelag Sterk storm. Helgeland: Full storm 25 m/s.
11. november 1995 Bera Troms og Vest-Finnmark Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold.
29. januar 1996 Dag Finnmark, østlige deler Sterk storm i kyst- og fjordstrøk.
28. februar 1996 Erika Trøndelag Full storm, kortvarig sterk storm.
12. oktober 1996 Frode Nordland, Troms og Vest-Finnmark Full eller sterk storm.
28. oktober 1996 Gerd Lindesnes til Oslofjorden Opp til storm med kast.
14. januar 1997 Hauk Spitsbergen Til dels sterk storm.
29. januar 1997 Idun Nordland, Troms og Finnmark Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark.
6. februar 1997 Joar Vestfjorden og Ofoten Høy vannstand
7. februar 1997 Joar Nordfjord, Møre og Romsdal, Trøndelag Sterk storm, høy vannstand.
17. februar 1997 Kari Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag Full storm og til dels sterk storm.
16. november 1997 Leif Spitsbergen Til dels sterk storm.
9. november 1998 Mari Trøndelag (indre deler) Full storm
26. november 1999 Njål Støtt til Narvik Høy vannstand
28. november 1999 Olrun Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag Full storm eller sterk storm
24. desember 1999 Peter Agder, Telemark, Vestfold, Østfold Liten eller full storm
28. januar 2000 Reidun Lindesnes – Svenskegrensa Høy vannstand
27. mars 2000 Sølve Øst-Finnmark Full storm
28. oktober 2000 Tora Agder-fylkene Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand.
15. januar 2001 Ulf Troms og Finnmark Full storm
15. desember 2001 Valdis Finnmark Sterk storm
17. desember 2002 Yrjan Vesterålen, Troms, Finnmark Full eller sterk storm
14. januar 2003 Agda Møre og Romsdal, Trøndelag sør for Trondheimsfjorden Full eller sterk storm
28. oktober 2003 Bengt Tromsø til Vardø Høy vannstand
3. desember 2003 Clara Salten til Vest-Finnmark Full storm.
6. desember 2003 Dyre Møre og Romsdal, Trøndelag Full storm.
10. desember 2003 Edda Nord-Helgeland til Sør-Troms Full storm. Sterk storm i Lofoten.
21. desember 2004 Finn Nordmøre til Vesterålen Full storm, senere sterk storm
8. januar 2005 Gudrun Sør-Rogaland, Agder – Svenskegrensa Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder – Svenskegrensa: Liten/full storm. Egersund – Svenskegrensa: Høy vannstand.
10. januar 2005 Hårek Trøndelag til Lofoten Full – kortvarig sterk storm. Høy vannstand.
11. januar 2005 Inga Egersund til Kristiansund Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm.
1. august 2005 Jostein Varslet ble trukket tilbake siden uværet minket i styrke og ikke lenger kvalifiserte til ekstremvær.
14. september 2005 Kristin Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane Ekstrem nedbør. Første ekstremvarsel utstedt på grunn av ekstrem nedbør.
14. november 2005 Loke Hordaland, Rogaland, og Sogn og Fjordane Ekstrem nedbør lokalt
11. desember 2005 Mona Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten Sørvestlig full storm og store nedbørmengder
18. januar 2006 Narve Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark Søraustlig sterk eller full storm
4. desember 2006 Oda Stavanger–Stad Høy vannstand
13. januar 2007 Per Rogaland, Hordaland og Sogn Kortvarig vest senere nordvest sterk storm i kystområdene. Skadene er særlig store i Sverige, hvor tolv millioner m³ skog raseres.
19. desember 2007 Rita Nord-Troms, Øst-Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark Vestlig full til sterk storm
25. januar 2008 Sondre Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Kraftig lavtrykk og flo, med høye bølger på kysten
31. januar 2008 Tuva Agder-fylkene, Telemark, Østfold, Vestfold Sørlig full storm, nedbør, bølger
25. oktober 2008 Ulrik Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Saltfjellet Kortvarig vestlig sterk storm i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Kortvarig sørvestlig sterk storm på Helgeland og Saltfjellet
20. november 2008 Vera Trøndelag Meteorologisk institutt melder om vestlig full til sterk storm på Trøndelagskysten nord for Trondheimsfjorden. Sterk vind i kombinasjon med snø gir vanskelige kjøreforhold. Signifikant bølgehøyde på 10-12 meter på kysten, maksimal bølgehøyde på over 20 meter
31. desember 2008 Yngve Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten Meteorologisk institutt meldte om kortvarig nordvestlig sterk storm. Vinden slo til med full kraft tidlig på morgenen, og Helligvær fyr målte en middelvind på 36 m/s, noe som tilsvarer orkan. Samme sted målte vindkast til opp mot 45 m/s
6. januar 2010 Ask Nordland, Troms og Finnmark Meteorologisk institutt meldte om kortvarig sterk storm 30 m/s utsatte steder i Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Sørvestlig full storm 25 m/s, sterk storm 30 m/s utsatte steder i kyst- og fjordstrøkene i Øst-Finnmark.
25. november 2011 Berit Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Salten, Ofoten og Lofoten Meteorologisk institutt meldte om sterk vind, lavt lufttrykk og høye bølger inn mot land. Dessuten meldte de ekstremt høy vannstand langs kysten, estimert til å være opp til 110 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Det ble meldt sør eller sørvestlig full storm i hele området som ekstremvarselet gjelder. I Møre og Romsdal kan hende sterk storm. Berit gjorde skader for 275 mill. kr[5].
25. desember 2011 Cato Nordland, Troms og Finnmark Meteorologisk institutt melder om ekstremt høy vannstand (stormflo) fra nord i Nordland til Vest-Finnmark. Nordland: Sørvestlig vind og pålandsvær. Det blir mest vind og bølger i Nordland sør for Vesterålen, med et varsel om full storm. Troms og Finnmark: Fralandsvind og noe mindre bølger. Men lokalt kan det blir mer bølger enn man er vant til. Kraftig vind i fjordene.[6]
25. desember 2011 Orkanen Dagmar Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag Dagmar kom hakk i hæl med Cato og beveget seg med stor fart mot norskekysten. Meteorologisk institutt melder om kraftig vind og høye bølger i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag.[6] Dagmar gav betydelig sterkere vind enn Cato. Kråkenes hadde middelvind på opptil 46 m/s (33 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 58 m/s. Vindkast opptil 65 m/s på Juvasshø. Ifølge Finans Norge ble det utbetalt erstatninger for 1,3 milliarder kr[7]. Fortsatte innover Sverige, med betydelige ødeleggelser her også.
3. januar 2012 Emil Vest-Agder Sent tirsdag kveld blir det vestlig full og periodevis sterk storm, kan hende kortvarig orkan i kastene.[8]Emil ble noe roligere enn først meldt og tok en mer sørlig bane. I løpet av natt til 4. januar ble den nedgradert fra sterk til full storm.[9] «Full storm ble registrert ved flere målestasjoner. Eigerøya hadde sterkeste middelvind foran lavtrykket, fra sørøst med 28,2 m/s, og sitt sterkeste vindkast bak lavtrykket, fra nordvest med 35,5 m/s. Målestasjonene Kjevik lufthavn og Eik-Hove hadde vindkast på rundt 25 m/s.» (Meteorologisk institutt)
6. august 2012 Frida Aust- og Vest-Agder Varsel om store nedbørmengder i forbindelse med kraftige regn- og tordenbyger. «Etter gjeldende kriterier for ekstremvær kvalifiserte ikke Frida som ekstremvær i Agder-fylkene. Nedbørmengdene som ble registrert var store, men på ingen måte ekstreme. Derimot kom det ekstreme mengder nedbør i Vestfold og Nedre Buskerud, hvor kraftige byger og store nedbørmengder førte til oversvømmelser og jordras som gjorde skade på hus, veier og jernbane.» (Meteorologisk institutt)
21. juni 2013 Geir Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Oppland Lokalt ekstremt mye nedbør (50–90 mm)
16. november 2013 Hilde Trøndelag og Helgeland Meteorologisk institutt meldte om lokale vindkast inn over land som var ventet å komme opp i mellom 40 og 50 meter per sekund, i tillegg til mellom 13 og 15 meter høye bølger inn mot kysten.[10] «Sørvest full og kan hende sterk storm, som etterhvert dreier vestlig. Lokale vindkast på 35-45 m/s innover land lørdag kveld og første del av natt til søndag. Lørdag kveld er det også ventet høye bølger inn mot kysten. Signifikant bølgehøyde kan bli 13-15 m» (Meteorologisk institutt)
12. desember 2013 Ivar Møre og Romsdal og Trøndelag Torsdag ettermiddag og kveld meldte Meteorologisk institutt om kortvarig vest og nordvest sterk storm (30 m/s) eller orkan (33 m/s), med vindkast opptil 40-45 m/s inn over land [11].
8. mars 2014 Jorun Finnmark Vestlig full til sterk storm over store deler av Finnmark, med vindkast på 35-40 m/s. [12].
12. mars 2014 Kyrre Trøndelag, Helgeland og Saltfjellet Ekstreme nedbørsmengder. [13].
9. august 2014 Lena Hordaland, og Sogn og Fjordane Et uvanlig kraftig lavtrykk for årstiden. Lokale vindkast på 25-35 m/s. . [14].
30. desember 2014 Mons Namdalen, Helgeland, Saltfjellet og Sør-Salten Mildvær og ekstreme nedbørsmengder. [15].
10. januar 2015 Nina Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder, Telemark og Ytre Oslofjord Målt til orkan styrke i 4 timer, var oppe i 33,8 m/s. Høye bølger inn mot kysten. Vindkast målt til 44,7 m/s.[16]
6. februar 2015 Ole Trøndelag, Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Troms Sterk storm på flere kyststasjoner i Nordland; full storm på flere kyststasjoner i Troms og Finnmark. Orkan flere steder i fjellet.[17]. Mer enn 50 000 var uten strøm.[18]
17. september 2015 Petra Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Langvarig nedbør, og store nedbørmengder.[19]
1. oktober 2015 Roar Nordland og Trøndelag Store nedbørmengder.[20]
5. desember 2015 Synne Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder[21] Store nedbørmengder, flom, ras, stengte veier og jernbaner, innstilte ferger[22] Fortsatte innover Vest-Sverige.
29. januar 2016 Tor Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland[23] Kraftig vind. Orkan på en rekke kyststasjoner, og i høyfjellet. Ved Kråkenes fyr (Vågsøy, Sogn og Fjordane) ble middelvinden målt til 48,9 meter i sekundet, noe som er ny vindrekord for de offisielle målingene i Norge etter nyttårsorkanen i 1992.
26. desember 2016 Urd Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder, Telemark og Østlandet.[24][25] Vind, høye bølger og høy vannstand. Vinden nådde orkan styrke 26. desember. På Røldalsfjellet ble det klokken 19 målt 47,3 meter i sekundet (tilsvarer 170 kilometer i timen).[26]
12. januar 2017 Vidar Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Ekstremt høy vannstand[27]
22. november 2017 Ylva Nordland og Troms Kraftig vind[28]
7. desember 2017 Aina Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Vind, høy vannstand, høye bølger og mye nedbør[29]
22. desember 2017 Birk Hordaland og Rogaland Mye nedbør[30]
7. januar 2018. Cora Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland Orkan på Sklinna og på Kvaløyfjellet i Sømna[31].
21. september 2018 Knud Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus Kraftig vind, høy vannstand og høye bølger.[32] Opptil sterk storm lengst i sør. Lindesnes fyr hadde middelvind 31,8 m/s kl. 16[33].
14. januar 2020 Didrik Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og Agder Ekstremt høy vannstand. Høy vannstand langs kysten for øvrig fra svenskegrensen til og med Trøndelag[34].
10.–11. februar 2020 Elsa Kysten fra Aust-Agder til Kristiansund. Ekstremt høy vannstand.[35] Høy vannstand (gult eller oransje farenivå) langs kysten for øvrig fra svenskegrensen til Nordland. Måløy fikk rekordhøy vannstand.[36] Lavt lufttrykk (ned til 943 hPa i Brønnøysund) lammet for første gang flytrafikken fra Bodø og nordover[37] Også skader pga. sterk (men ikke ekstrem) vind; liten storm ved Strømtangen[38]

Etter år[rediger | rediger kilde]

År Antall ekstremvær
1994 1
1995 8
1996 4
1997 6
1998 1
1999 3
2000 3
2001 2
2002 1
2003 5
2004 1
2005 7
2006 2
2007 2
2008 5
2009 0
2010 1
2011 3
2012 2
2013 3
2014 4
2015 5
2016 2
2017 4
2018 2
2019 0
2020 2

Etter fylke[rediger | rediger kilde]

Fylke Antall ekstremvær
Østfold 9
Akershus 4
Oslo 4
Hedmark 5
Oppland 5
Buskerud 6
Vestfold 10
Telemark 9
Aust-Agder 9
Vest-Agder 11
Rogaland 14
Hordaland 17
Sogn og Fjordane 17
Møre og Romsdal 10
Sør-Trøndelag 16
Nord-Trøndelag 17
Nordland 19
Troms 13
Finnmark 13
Svalbard 2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Slik varsles ekstremvær». yr.no. 25. november 2011. Besøkt 24. desember 2011.
  2. ^ «Nyttårsorkanen». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2009.[død lenke]
  3. ^ a b c d «Det verste uværet». Meteorologisk institutt. 21. september 2008. Besøkt 30. september 2008.
  4. ^ Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år, s. 195.
  5. ^ https://www.folkebladet.no/var/article511293.ece
  6. ^ a b «Nå kommer «Cato» og «Dagmar»». yr.no. 24. desember 2011. Besøkt 24. desember 2011.
  7. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/da-dagmar-tok-alt-1.13283139
  8. ^ «Ekstremværet Emil kommer til Vest-Agder». met.no. 3. januar 2012. Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 3. januar 2012.
  9. ^ ««Emil» mildere enn fryktet». ap.no. 4. januar 2012. Besøkt 4. januar 2012.
  10. ^ «Orkan flere steder langs kysten». Yr.no. 16. november 2013. Besøkt 18. november 2013.
  11. ^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 26. desember 2013.
  12. ^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 29. desember 2014.
  13. ^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 9. januar 2015. Besøkt 9. januar 2015.
  14. ^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 9. januar 2015. Besøkt 9. januar 2015.
  15. ^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 9. januar 2015. Besøkt 9. januar 2015.
  16. ^ «Ekstremvarsel». yr.no. 10. januar 2015. Besøkt 12. januar 2015.
  17. ^ http://www.yr.no/artikkel/ekstremvaeret-satte-nye-vindrekorder-1.12196234. Besøkt 2018-01-10
  18. ^ «50.000 er uten strøm». nordlys.no. 7. februar 2015. Besøkt 8. februar 2015.
  19. ^ «Disse rammes av ekstremværet Petra». tv2.no. 16. september 2015. Besøkt 16. september 2015.
  20. ^ Ekstremværet Roar på vei til Trøndelag. adressa.no (1. oktober 2015)
  21. ^ Fase D: Ekstremværet Synne er nå over Arkivert 8. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (6. desember 2015)
  22. ^ Veier er stengt, togene vestover innstilt og ferjene ligger ved kaiFædrelandsvennen (6. desember 2015)
  23. ^ Fase B: Ekstremværet Tor treffer Sør-Norge Arkivert 2. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (29. januar 2016)
  24. ^ NRK. «Ekstremværet «Urd»». NRK. Besøkt 26. desember 2016.
  25. ^ «Ekstremværet Urd er i gang – met.no». met.no. Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 27. desember 2016.
  26. ^ NRK. «Urd har nådd orkan styrke». NRK. Besøkt 26. desember 2016.
  27. ^ «Ekstremværet Vidar avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 13. januar 2017.[død lenke]
  28. ^ «Ekstremværet Ylva avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
  29. ^ «Ekstremværet Aina er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
  30. ^ «Ekstremværet Birk er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
  31. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4dzove/ekstremvaeret-cora-herjet-stroembrudd-og-materielle-skader
  32. ^ «Ekstremværrapport Knud 21-22. september 2018». Meteorologisk institutt (norsk). 23. oktober 2018. Besøkt 13. november 2019.
  33. ^ https://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Lindesnes/Lindesnes_fyr_m%C3%A5lestasjon/almanakk.html
  34. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kJGWKL/ekstremvaeret-didrik-skaper-togforsinkelser
  35. ^ https://www.nrk.no/vestland/raudt-stormflovarsel_-no-kjem-ekstremveret-_elsa_-1.14895632
  36. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/lAk889/direkteblogg-ekstremvaeret-elsa-treffer-norge-svaert-hoey-vannstand
  37. ^ https://www.nrk.no/nordland/lavt-lufttrykk-lammer-flytrafikken-i-nord-norge-1.14896456
  38. ^ https://www.dagbladet.no/studio/ekstremvaeret-elsa/594?post=26896

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

scientist dubietas

View all posts by scientist dubietas →

You might also like

Global temperature dropped to the pause level of the early 2000s. Morten Jødal.

Fra sosial media: Intens cold. Brasil. Juli 2021

«Klimakrisen» savner basis i vitenskap. Hentet fra universitetsavisa.no/ ytring. Geir Hasnes universitetslektor 2, institutt for teknisk kybernetikk

16 thoughts on “Ekstremvær Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. (Blir ekstremvær brukt for ofte og derfor økning, eller er der en reell økning?)”

  1. Its good as your other posts : D, thankyou for posting. “The present is the necessary product of all the past, the necessary cause of all the future.” by Robert Green Ingersoll.

    Reply

  2. Thank you for the sensible critique. Me & my neighbor were just preparing to do some research on this. We got a grab a book from our area library but I think I learned more clear from this post. I’m very glad to see such wonderful info being shared freely out there.

    Reply

  3. I was curious if you ever thought of changing the page layout of your website? Its very well written; I love what youve got to say. But maybe you could a little more in the way of content so people could connect with it better. Youve got an awful lot of text for only having one or two images. Maybe you could space it out better?

    Reply

  4. Thanks for sharing these kinds of wonderful blogposts. In addition, the best travel and also medical insurance approach can often reduce those considerations that come with traveling abroad. Any medical crisis can shortly become very expensive and that’s bound to quickly decide to put a financial burden on the family’s finances. Having in place the ideal travel insurance bundle prior to setting off is worth the time and effort. Thanks a lot

    Reply

  6. Howdy! This blog post could not be written much better! Going through this post reminds me of my previous roommate! He constantly kept preaching about this. I’ll forward this information to him. Fairly certain he’s going to have a great read. I appreciate you for sharing!

    Reply

  12. Thank you, I have just been looking for info approximately this topic for a while and yours is the best I have discovered till now. However, what about the bottom line? Are you certain concerning the source?

    Reply

  14. Wow, this article is mind-blowing! The author has done a phenomenal job of presenting the information in an compelling and enlightening manner. I can’t thank her enough for offering such valuable insights that have certainly enhanced my knowledge in this topic. Hats off to him for creating such a work of art!

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *