Ny tilstand

– Jeg setter pengene mine på at det blir mindre is i år enn i fjor. Isen er allerede veldig tynn. Snart kan vi sende et skip som KV «Svalbard» helt til Nordpolen.

Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt leder en gruppe forskere som nå befinner seg ved Framstredet utenfor Grønlandskysten. Her havner 90 prosent av all havis som forlater Polhavet.

– Vi har kommet inn i en helt annen tilstand. Tidligere var det endringer i atmosfæren som påvirket issmeltingen. Nå spiller havet en mye større rolle, sier Hansen på telefon fra Framstredet.

Når isen forsvinner, blir havet varmet opp av sola. Dermed tar det lengre tid før ny is fryser til. Dette fører til en raskere smelteprosess.

– Selv om havet fryser til i løpet av vinteren, får vi totalt sett mindre is. Dette vil gjenta seg neste sommer, og denne spiralen vil bare bli forsterket etter som havet blir varmere og varmere, forklarer Hansen.

– Ikke dystre profetier

Gjennom å måle istykkelse, snøtykkelse og hvor mye solenergi isen reflekterer, får forskerne et innblikk i hvordan isen i selve polhavet endrer seg etter hvert som den smelter. Det som synes klart, er at isen vil forsvinne langt tidligere enn hva man har trodd. Hansen tar likevel visse forbehold:

– Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan isdekket i Polhavet vil se ut når vi kommer til slutten av smeltesesongen. En kald august kan bidra til at det fryser et tynt dekke av is.

– Satellittbildene ser ikke istykkelse, og et tynt islag kan maskere et nytt minimum. Da vil klimaskeptikere hevde at vi forskere er dommedagsprofeter som strør om oss med dystre og feilaktige spådommer. Men den totale ismengden vil ha gått ned. Og det bør ikke avskrives som dystre profetier.

– Løpet kan være kjørt

Tore Furevik, professor ved Geofysisk institutt ved Universitet i Bergen, mener løpet kan være kjørt for isen i Arktis.

– Selv om vi kuttet alle utslippene til null i dag, vil man ikke se effekten på flere tiår. Dette er et varsel om at klimaendringene er en realitet, og det vil forhåpentligvis føre til at politikerne graver dypere i verktøykassen for å forebygge klimaendringene.

Hva som er menneskeskapte klimaendringer og hva som er naturlige svingninger, er vanskelig i å si.

– Det som er skremmende er at effektene nå kommer samtidig. Men ingen forskere kan si hvor mye av issmeltingen som skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier Furevik, som også er forskningsleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Smeltingen av is som flyter på vannet har ingen betydning for havnivået. Men mindre is kan føre til raskere issmelting også på Grønland.

– Med mer åpent vann i Arktis vil vi kunne få varmere luft inn over Grønland. Men vi har ingen data som sier hvor stor effekt dette vil ha.

Bedre vær

Ifølge Furevik viser modelleksperimenter gjort ved Bjerknessenteret at mindre is vil føre til færre lavtrykk langs norskekysten. Bedre vær med andre ord. Issmeltingen er også godt nytt for oljeselskapene som ønsker å bore i nord. For fiskeriene er framtiden mer usikker.

– Fiskeressursene i Barentshavet trekker seg sannsynligvis lenger nordøst og inn i russisk sone.

For isbjørn og sel ser framtiden dyster ut.

– Issmeltingen vil få store konsekvenser for alle dyr som lever langs iskanten, sier Furevik.