Akademikere i Norge skal ha skolering i vitenskapelig metode, men denne viktige metoden legges raskt til side i visse miljøer hvor oppdragsgiverens behov trumfer alt annet. Nok en gang er det Bjerknessenteret som viser at de har forlatt vitenskapen og lar bukk og havresekk være styrende for hva de sier og gjør. Halfdan Carstens og Per Arne Bjørkum påpeker i Geo365 hvor de feiler, og redaksjonen viser her fakta som gjør det hele enda mer pinlig.

Akademisk overtramp på iskanten

Saken startet i DN 4. juni hvor Tor Eldevik, professor i oseanografi og instituttleder ved Geofysisk Institutt, UiB og samtidig forskningsleder (tiårig klimadynamikk) ved Bjerknessenteret, med ytringen «Iskanten: Femten er ikke midt mellom tretti og aldri» der han skriver at det er «tre ting vi vet om isen i Barentshavet»:
1) hvor isen er i dag
2) at det blir mindre is i fremtiden
3) at hastigheten på istapet avtar når verden beveger seg i retning av Paris-avtalen.

Det første er en vitenskapelig observasjon.

Det andre er synsing, også kalt spådom. Klimaindustrien utelater data som ikke passer konklusjonen de starter med, og de kaller dette projeksjoner uten at det blir seriøst av den grunn. Projeksjonene tilfredsstiller ikke kravene til en vitenskapelig prognose. Klimapanelets baner for framtidig klimautvikling er analysert før. og det er klart at de bryter med 72 av 89 relevante vitenskapelige prinsipper for prognoseutvikling (Klimanytt 152).

Bjerknes som er storprodusent av ubrukelige klimamodelleringer, er beryktet for å utelate viten om havis og iskant før 1979 i sin kommunikasjon. De starter i 1979 akkurat som NOAA, og som man ser i figuren her med alle dataene i moderne tid, så varierer iskanten syklisk over tid, sammen med isvolumet og utbredelsen. Dette er ikke omstridt.

Enhver professor i oseanografi er selvsagt klar over at etter ca 30 år med minkende havis, så skal vi ha 30 år med økende havis. DN-oppslaget hvor Eldevik hevder «det faktum at nettopp menneskeskapte klimaendringer flytter isen» illustrerer godt forskjellen mellom det å inneha et professorat ved et respektabelt universitet, og det å være hos en arbeidsgiver som er i bukk-og-havresekk-bransjen.

Utifra figuren over og det faktum at IPCC kun hevder at menneskets utslipp er ansvarlig for minst 50 % av temperaturøkningen, men kun etter 1950 (merk påstanden er politisk, noe bevis eksisterer ikke), så burde Eldevik forklare ikke bare hvilken fysisk mekanisme som gjør at CO2-utslipp kan flytte is, men også hva det var som flyttet iskanten i tiden før 1950 da mennesket ikke evnet å påvirke klimaet. Hvorfor er ikke det andre som flyttet isen før 1950 lenger medvirkende til å flytte isen?

Et tredje spørsmål kan være hvorfor økende CO2-utslipp flyttet iskanten sydover i 2018 og 2019?

Det tredje er politikk fra Eldeviks side, basert på behovet til hans arbeidsgiver Bjerknes, som ikke bare støtter politikernes ønskede klimapolitikk, men også dikterer den basert på uriktige premisser samt manipulerte og/eller uriktige data, og uten evne til å skjelne mellom akseptabel vitenskap og uredelig politikk.

Drepende akademisk kritikk

Geolog Carstens og vitenskapsteoretiker Bjørkum, tidligere dekan ved UiS, er ikke nådige i sin omtale men pakker det godt inn i akademisk språkdrakt, slik at folk flest ikke forstår at Eldevik ikke bare er helt på kanten mellom vitenskap og politikk, men faktisk har falt utenfor og ned i den klimapolitiske rennesten, hvorifra han synser og spår. Bjørkum har tidligere påpekt i media at IPCCs klimateori har visse trekk felles med kvasiteori, dvs den er ikke basert på troverdig vitenskap (Klimanytt 118).

De to kritikere påpeker ang punkt 2 at flere akademikere påpeker hvordan isen har økt både i 2018 og 2019 og konkluderer:
At en professor ikke er påpasselig med å skille mellom observasjoner og hypotetiske framskrivninger er oppsiktsvekkende. Vi må kunne forvente mer av en professor – som i tillegg leder andre forskere på et anerkjent institutt.

Bukk og havresekk ved Bjerknes

Vi har tidligere omtalt hvordan man ved Bjerknes vil skjule historiske data, men også underslår den norske delegasjonens referat fra møtet hvor dette skjedde.
Forskeren Willy Fjeldskaar har omtalt hvordan man ved Bjerknes ligger ca 130 år etter alle andre, i forståelsen av sammenhengen gravitasjon og variasjon i havnivå/Grønlandsisen. De som forfattet rapporten (Drange og Jansen 2008) virket i beste fall uvitende, og det måtte faglig kritikk til i media, før elementære feil ble rettet.

Man stadig flere tilfeller av manipulert kommunikasjon, og en klimamodell som er alt for varm i forhold til virkeligheten, kan spørre seg om hovedregelen for alt fra Bjerknesmiljøet er at det inneholder vesentlige feil og utelatelser. De har mye til felles med FNs klimapanel, hvor de også unnlater å skjelne mellom politikk og forskning.

Redaksjonen konkluderer med at denne saken viser at Eldevik bare burde ha en arbeidsgiver. Han greier ikke de svært ulike kravene som stilles til ham fra to så forskjellige arbeidsgivere.