– Jeg var livredd, særlig de første ukene. Jeg var livredd for å ikke få kontakt med omverdenen. Jeg var livredd for at jeg skulle ligge der og dø uten at noen oppdaget det, sier Qvigstad.

I oktober i fjor gjennomførte Lasse Qvigstad en åretransplantasjon ved Rikshospitalet. Etter 4 uker ble han overført til Ullern 

 i Oslo.

Det ble ingen god opplevelse for den tidligere førstestatsadvokaten.

I et intervju med NRK forteller 76-åringen om det han opplever som mangelfull behandling, samt lite oppfølging og omsorg i en situasjon der han var alvorlig syk.

Qvigstad sier inntrykket under oppholdet var at helsehuset var svært underbemannet, noe som førte til at han kunne bli liggende i flere timer uten å få helsehjelp.

– Det er en systemsvikt som er veldig, veldig farlig, sier Qvigstad til NRK.

– Lå i egen dritt i timevis

En av tingene Qvigstad reagerer på er at det ifølge ham ikke var et alarmsystem som fungerte ved helsehuset. Han viser til alarmsnoren som vanligvis finnes på norske sykehus og helseinstitusjoner.

– Da skal det komme noen relativt kjapt, for det kan jo være kritisk. Men det kom jo aldri noen. Det førte til at jeg – og sikkert mange andre der nede – lå i min egen dritt i timevis, forteller han, tydelig preget.

Qvigstad hevder at han flere netter ble liggende og rope om hjelp, uten å få det. Ved ett tilfelle anslår han at han lå i to og en halv time på natten, uten at noen kom. Han beskriver slike episoder som fornedrende.

– Når man ligger der med bleier, og det hele, er ikke 2,5 time noen spøk, midt på natten.

– Det fortalte meg at det var helt håpløst underbemannet, hele stedet. De kunne ikke drive dette forsvarlig. Det var jeg helt sikker på mens jeg var der.

01:13

Spill av

– Jeg var livredd for å dø uten at noen oppdaget det

– Skremte meg skikkelig

76-åringen sier han var i svært dårlig forfatning da han kom til Ullern helsehus 22. november i fjor, etter en omfattende operasjon. Han beskriver det som «en total følelse av hjelpeløshet».

– Jeg var rett og slett helt ødelagt. Jeg kunne ikke gå, ikke sitte, sier Qvigstad, som forteller at det ble brukt vinsj for å få ham ut av sengen.

Qvigstad har blant annet vært visepolitimester i Oslo og aktor i straffesaken mot spionasjetiltalte Arne Treholt, i tillegg til at han ledet Oslo statsadvokatembeter i 10 år.

Frem til han gikk av med pensjon i 2015 var han vant til å bli lyttet til.

Slik var det ikke da han forsøkte å si fra til en sykepleier om alarmene som ikke fungerte. Han sier svaret han fikk var at «vaktmesteren er på ferie».

– Det var lagt en badekåpe-snor ut til badet, der var det en alarm. Jeg hørte det jo aldri, bare håpet at det virket, sier han, og legger til:

– Jeg lå der og var rimelig redd, egentlig. Det var det ene sikkerhetsmomentet som skremte meg grundig på slutten der.

Les også:– Ikke send meg tilbake til Ullern Helsehus!

Emosjonell

Flere ganger i løpet av intervjuet med NRK presser tårene på for 76-åringen, blant annet når han snakker om daglige besøk fra familie og venner.

Qvigstad sier han var heldig som hadde venner og familie rundt seg.

– Jeg vil si det så sterkt som at hadde jeg ikke hatt det, så kunne det ha gått riktig ille med meg. De var støtten jeg trengte. De kom hver dag. Man skal tenke på den mentale belastningen dette tross alt var.

Qvigstad forteller blant annet at hans beste venn besøkte ham på helsehuset hver dag, noe han er svært takknemlig for. Ved et tilfelle slet også vennen med å få tak i pleiere.

– Det er alvorlig, fordi jeg visste jo ikke hvordan det ville gå for meg, med min tilstand. Det kunne være minutter om å gjøre, men de kom aldri. Det var helt underbemannet, gjentar Qvigstad.

Beklager

NRK har lagt frem kritikken fra Qvigstad for Oslo kommune. Johnny Jakobsen, direktør for helsehus, svarer i en e-post.

– Jeg beklager at kvaliteten på oppholdet ikke oppleves som god nok, skriver Jakobsen.

Videre heter det at det dessverre var svært krevende perioder i pandemien, da flere titalls faste ansatte var i karantene. Dette gjorde tilgangen på kvalifisert helsepersonell enda mer krevende enn i dag, ifølge Jakobsen.

Helsehuset har fått 3,8 millioner til ekstra bemanning i første halvår 2023.

– Bemanningen på kveldstid styrkes med fire ansatte som jobber direkte med pasientene. Styrkingen gjelder både ukedag og helg. I tillegg er vi i gang med å rekrutter fire ansatte til å bistå med matserveringen, slik at mer av sykepleiernes tid skal frigjøres til pasientkontakt, skriver Jacobsen.

I intervjuet med NRK sier Qvigstad at behandlingen han fikk fra én bestemt fysioterapeut var det eneste positive med oppholdet ved helsehuset.

– Det ble min lykke, det var det eneste som var bra der. Hun tvang meg til å komme i gang på en mild og hyggelig, men samtidig bestemt måte.

Jakobsen skriver at han er glad for at Qvigstad har trukket frem behandlingen fra en fysioterapeut som en positiv ting ved oppholdet. Samtidig beklager han at Qvigstad «opplevde utrygghet fordi det tok lang tid før ansatte kunne hjelpe ham».

– De ansatte som er på jobb gjør sitt ytterste for å hjelpe pasientene raskest mulig, men dessverre kan det være flere pasienter som trenger hjelp samtidig. Da må vi håndtere de situasjonene som er mest alvorlig først.

– Var på feil sted

Qvigstad mener at han aldri burde ha vært lagt inn på helsehuset, men i stedet burde ha blitt sendt til et rehabiliteringssenter.

– Jeg skulle vært på rehabilitering, men der fikk jeg beskjed om at det ikke var plass. Så jeg havnet der jeg havnet. For meg virket hele systemet veldig tilfeldig, men jeg var i alle fall på feil sted, det er det ingen tvil om.

I tillegg peker han på at han følte seg svært omtåket under deler av oppholdet.

Qvigstad sier han har bedt om å få utlevert en liste over hvilke medisiner han fikk under oppholdet, uten hell. Etter at NRK tok kontakt har han imidlertid fått beskjed om at den skal oversendes.

Helsehus-direktør Jakobsen skriver i en e-post at man kan se at medisinlisten til Qvigstad ble sendt til hans fastlege elektronisk ved hjemreise 24. desember i fjor.

Jakobsen skriver at prosedyren er at alle pasienter som reiser hjem også får med seg en fysisk utskrift av medisinlisten.

– Han reiste hjem for ett år siden, noe som gjør at det i dag er vanskelig å vite om det kan ha skjedd en feil knyttet til de fysiske papirene som alle pasienter skal få i hånden ved hjemreise.

Qvigstad ble overført til et rehabiliteringssenter etter perioden ved Ullern helsehus. Han sier det går bedre med ham nå, etter en periode med mye oppfølging

– Tilfeldig og uten styring

NRK har tidligere fortalt om Jan Sverre Borander, som tryglet familien om å ikke bli sendt tilbake til det han beskrev som «et helvete» ved Ullern helsehus.

Også Avisa Oslo har hatt flere saker om det pårørende beskriver som «forferdelige forhold» ved helsehuset. Nylig satte helsebyråd Robert Steen av 3,8 millioner for å styrke bemanningen, ifølge avisa.

Qvigstad mener en del av utfordringen er at ansvaret for helsehusene er delt opp mellom kommune og stat, og at det er en kompetansestrid mellom de ulike avdelingene.

– Det virker tilfeldig og uten styring, sier Qvigstad, som savner tydeligere prioritering av midler fra politikernes side.

– Forventet

Torgeir Bruun Wyller er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved geriatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

Wyller sier det er som forventet at en del kommunale helsehus får problemer med å ivareta pasienter på en god måte. Han peker på at det på den ene siden har vært en dramatisk reduksjon i sengeplasser ved norske sykehus de siste 10 årene.

– Samtidig har man laget sterke økonomiske incentiver for å tvinge kommunene til å overta en større del av ansvaret.

– Dette har det vært advart mot, og det er forventet at det i noen tilfeller fører til behandlingssvikt.

Wyller peker på at kommunene nå overtar stadig tyngre oppgaver fra sykehusene, som et resultat av politiske beslutninger. Dermed får kommunene også ansvar for pasienter med stadig mer kompliserte behandlingsbehov.

Wyller sier dette skjer fordi politikere tror det blir billigere.

Samtidig peker han på at det kommer inn like mange pasienter som tidligere, noe som betyr at liggetiden for hver pasient må kuttes.

– Det kommer komplekse pasienter til helsehusene – er det ikke uttalt at helsehusene skal overta den medisinske behandlingen?

– Jo, men pasientene er ofte dårlig avklart når de flyttes til helsehus. Og det å overta den behandlingen krever en viss bemanning og ressurser. Dersom oppgavene er for kompliserte vil det bli problemer.

– Det heter seg at pasientene skal være utskrivningsklare når de reiser fra sykehusene. Men det er et fleksibelt begrep. Utskrivningsklar blir man definert som den dagen en annen pasient trenger den sengen enda mer, sier Wyller.