Denne gruppen ble stiftet i 2015 av ledende akademikere i USA for å drive folkeopplysning om CO2s sentrale rolle både for våre liv og for økonomien. Grunnleggeren var fysikeren Roger Cohen som fikk med seg fyskerne William Happer og Rodney Nichols. Her er det du trenger å vite om denne viktige aktøren i USA som presenterer alt du trenger å vite om CO2 på sitt nettsted.

Fysikerne bak CO2 Coalition

Roger Cohen var utdannet ved MIT, Rutgers, Harvard og ble senere sentral i romforskningen med sin utvikling av strømforsyning til farkoster som utforsket ytre deler av solsystemet. Mens han var ved Exxon ledet han det eneste forskningsprosjektet i industrien for elementær forståelse av CO2 og klimaendringer. Hans forskergruppe ble raskt sentrale hovedforfattere i IPCCs hovedrapporter, noe som pussig nok er utelatt i IPCC-leirens klimakommunikasjon.
Cohen som gikk fra oss i 2016 var alltid klar på at ærlighet måtte være det mest sentrale elementet i vitenskapsetikken.

William Happer er beskrevet av oss fra før, og som leder av JASON og foreningen av amerikanske fysikere har han lenge vært sentral i USA. Da president Trump fikk et brev fra NASA-ansatte som bad ham trekke USA ut av Paris-avtalen tidlig i 2017, var det Happer som gav Trump råd. Senere har Happer gitt uttrykk for at Trump hadde kunnskaper i fysikk man ikke forventet fra en politiker og en president i USA, noe Happer mente kom fra Trumps onkel som var professor i fysikk ved MIT.

Rodney Nichols var Harvard-utdannet, arbeidet som R&D-leder i industrien og ved Rockefeller-universitetet i New York (bl.a med fysikeren Frederick Seitz, som var den som slo alarm i media da IPCC forlot vitenskapen i 1966), og var sentral i etableringen av CO2 Coalition.

Blant de sentrale forskerne med tilknytning hit finner vi Richard Lindzen, Roy Spencer, Don Easterbrook og Craig Idso, samt NASA-astronauten Walther Cunningham.

Caleb Rossiter

Klima-statistiker Caleb S.Rossiter er daglig leder for CO2 Coalition og dets 50 klimaforskere og energiøkonomer. De som har fulgt med en stund i klimasaken kjenner navnet. Han arbeidet lenge i en liberal tenketank og utredet på oppdrag fra Demokratene i USA og han har en solid historie som en anti-imperialistisk aktivist. Rossiter er altså ikke en person som klimaindustrien kan henge ut som en Tea Party-aktivist, men særdeles godt egnet til å kommunisere med den majoriteten i USA som ikke sokner til mer konservative Republikanere.

Men da Rossiter i mai 2014 gav uttrykk for sin tvil «Ofres Afrika for klimaendringene» i et innlegg i Wall Street Journal, ble han brått utrensket i en hekseprosess. Dr. Tim Ball beskrev saken med klare ord i et innlegg på verdens ledende nettsted for klimafakta -WUWT.

Andre akademikere som har gitt uttrykk for tvil i klimasaken og raskt har opplevd lignende utrenskning inkluderer den ledende svenske meteorologen Lennart Bengtsson (GWPF) og vår egen geolog og instituttleder Hans Borge (UiS). Nå er det muligens provokativt å ytre seg i medier som står fjernt fra egen arbeidsgiver, og vi vet alle hvor raskt avskjeden kommer den dagen en Cicero-ansatt skriver i Resett at det ikke finnes noen klimakrise, selv om alle ved Cicero er fullt klar over at det ikke finnes noen klimakrise i dag.

Bunnlinjen i all klimaforskning bør være etisk redelighet, noe det ikke er for mye av hverken ved Cicero eller Bjerknes-senteret, eller i de deler av den amerikanske klimaindustrien som juksterer på rådataene når naturen ikke vil samarbeide.

CO2 er en livsviktig gass

CO2 Coalition viser til en rekke publikasjoner (Titlene fritt oversatt til norsk i listen under) )som beskriver rollen til denne gassen, som utgjør bare 0,04 % av tørr luft. Her er alt du trenger for å vise klart at nesten alt er feil i det du leser fra klimaindustrien, enten det er fra medier som NRK, NTB og Schibstedavisene eller fra klimapolitikerne ved Cicero.

• Se selv hvordan CO2 er til nytte for verden
• CO2 og klima – nettoeffekten er positiv for oss
• Trenger verden klimaforsikring?
• Klimaendringer og helse
• Hva CO2 betyr for matvaresikkerheten
• Den sosiale kostnaden for karbon og karbonskatter
• Om klimafølsomheten (Lindzen og Spencer)
• Metan og klima (Happer og Wijngaarden)
• Fem metoder for å redusere skogbranner i California
• Lik oppvarming 1900-50 som for 1950-2018
• Havets helse – finnes det et havforsuringsproblem?

Det siste dokumentet er spesielt interessant fordi det viser at det subjektive begrepet «havforsuring» som er en kjemisk umulighet, ble funnet på av Dr. Ken Caldeira for å skape sjokk og frykt. Her leser vi følgende, med New Yorker journalisten Elizabeth Kolbert som kilde: «Caldeira told me that he had chosen the term ‘ocean acidification’ quite deliberately, for its shock value. Seawater is naturally alkaline, with a pH ranging from 7.8 to 8.5—a pH of 7 is neutral—which means that, for now, at least, the oceans are still a long way from actually turning acidic.»

Men dette er slett ikke første gang man i IPCC-leiren har valgt begrep utifra begrepets propagadaverdi. Når klimapanelets påstander har mer til felles med spekulasjon enn med naturvitenskap, da har man bare propagandaen igjen å lene seg til i den debatten man ikke våger å ta.