25. November 2024

Brunsnegler Image

 

 

Brunskogsnegl | Arion vulgaris 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Brunskogsnegl
Arion vulgaris
Arion vulgaris
Vitenskapelig(e)
navn:		 Arion vulgaris
Moquin-Tandon, 1855
Norsk(e) navn: brunskogsnegl[1]
(iberiaskogsnegl)[2],
brunsnegl
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Bløtdyr
Klasse: Snegler
Orden: Lungesnegl
Familie: Skogsnegler
Slekt: Arion
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog og åpne landskap som hager
Utbredelse: Europa

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er et bløtdyr som tilhører de landlevende lungesneglene i familien skogsnegler. Arten er en nakensnegl og mangler synlig skall. I Norge er den en uønsket invaderende art som i Fremmedartslista 2018 er kategorisert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[3]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Brunskogsneglen ble i en periode forvekslet med Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) i Norge[2][4], en art som opprinnelig kommer fra Portugal.[5] Vitenskapelige undersøkelser antyder imidlertid at den plagsomme sneglen tilhører arten A. vulgaris. Denne skiller seg fra A. lusitanicus blant annet gjennom antallet kromosomer og forskjeller i de indre kjønnsorganene.[6] Masseforekomstene av snegler i Danmark og Storbritannia tilhører også trolig arten A. vulgaris.

Artens offisielle norske navn er fra mars 2011 brunskogsnegl.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Europeisk utbredelse[rediger | rediger kilde]

Brunskogsnegl stammer trolig fra sørvestlige strøk i Europa, kanskje Spania eller Frankrike. Akkurat hvor arten oppsto er imidlertid uklart. Fra disse områdene har arten siden spredt seg til mesteparten av Vest-Europa, Sentral-Europa og Nord-Europa (inkludert Skandinavia). Spredningen har også nådd visse deler av Sør-Europa og Øst-Europa. I USA ble den oppdaget første gang i 1998, men den regnes ikke som etablert der.

Norsk utbredelse[rediger | rediger kilde]

Brunskogsneglen kom til Norge rundt 1988 og har siden spredd seg til alle landets fylker, unntatt Finnmark. Arten ble trolig utilsiktet innført hit med blomster og jord, kanskje importert fra Nederland. Den ble først registrert på tre ulike steder, i Langesund og Kjøkøy i Sørøst-Norge, i Molde i Nordvest-Norge, og på Stord i Vest-Norge. Rundt 2012 var sneglen spredd til 192 av 429 norske kommuner.[1][7]

Selv om brunskogsneglen er en ganske hurtig snegl (altså rask, til snegl å være), har spredningen gått atskillig raskere enn det arten ville klart ved egen hjelp. Den hurtige spredningen antyder derfor på at egg og kanskje voksne individer har blitt distribuert med jord og levende plantemateriale, kanskje spesielt til plantesentre, som siden har fungert som lokale spredesentre for arten.[7]

Forhenværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen erklærte på en konferanse 24. april at 2008 skulle være Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av brunskogsnegl.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Brunskogsneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7–15 cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. Slimet er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann.

Brunskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Brunskogsneglen finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig, for å spare på fuktigheten. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Brunskogsneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i komposthauger, steinhauger eller jordhuler.

Som de øvrige skogsnegl-artene lever den i første rekke av levende planter og hageavfall, men kan også spise åtsler, særlig av døde artsfrender. Dør en brunskogsnegl, tar det gjerne ikke lang tid før andre brunskogsnegler kommer og begynner å spise av den.

Brunskogsneglen er en uvanlig lite aggressiv art, og størrelsen på territorier og leveområdet justeres med bestandtetthetene. I motsetning til svartskogsnegl ser ikke brunskogsneglen ut til å ha noen øvre grense for hvor tette bestander den vil tolerere. Dette er noe av bakgrunnen for at brunskogsneglen i motsetning til andre skogsnegler kan ha masseforekomster om næringstilgangen er god nok.

Forplantning og livssyklus[rediger | rediger kilde]

Hybrider med forskjellige blandingsforhold mellom svartskogsnegl (øverst) og brunskogsnegl (nederst).

Brunskogsneglen er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den parrer seg sannsynligvis også med den vanlige svarte skogsneglen (Arion ater) og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart.[8] Brunskogsneglen kan legge opptil 400 egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter en–to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire–fem uker.

Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.

Bekjempelse[rediger | rediger kilde]

Brunskogsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av piggsvin, som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren. Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord. Enda bedre er å dele dem i to med en spade eller saks og å deretter la dem ligge. Kort deretter vil andre snegler komme til åteplassen hvor også de kan drepes med samme metoder. Denne metodikk er betydelig mindre arbeidskrevende enn å håndplukke for å deretter avlive i separate operasjoner.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet i Bergen for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot “mordersneglene”. Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Hageselskapet.

Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt brunskogsnelger i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr[9] I 2015 vedtok EU-landene å innføre en strengere bekjempelse av brunskogsnegl sammen med andre arter som truer økosystemet.[10]

Nemaslug[rediger | rediger kilde]

Preparatet Nemaslug inneholder rundormer (nematoder) som fungerer som en parasitt på små brunskogsnegler. Parasitten trenger inn under kappen på sneglen og skiller ut en bakterie. Dette medfører at sneglen slutter å spise innen et par dager og dør deretter etter to til fire uker. Preparatet er mest effektiv mot yngre snegler. Bioforsk testet Nemaslug[11] over en tremåneders periode, og klarte da ikke å påvise at det hadde noen virkning på voksne brunskogssnegler.

En metode for bekjempelse av brunskogsneglen ved bruk av rundormer er å samle inn en stor mengde med snegler fra hagen, gjerne i samarbeid i hele boligområdet.[12] Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte, 1 pakke rekker til ca. 50 liter vann. De innsamlede sneglene drepes (klippes i to med en vanlig saks) og dyppes i Nemaslug-oppløsningen i et dørslag (sil). Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle steder og der snegler ellers trives. Den resterende Nemaslug-oppløsningen som er igjen i bøtta tømmes over sneglerestene. Etterhvert vil friske snegler kjenne lukten og spise restene av sine artsfrender, de blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre, friske snegler som også blir syke og dør.

Øl[rediger | rediger kilde]

Snegler tiltrekkes generelt av øl, de liker den sterke duften. Amerikanske studier viser at mørkt øl fungerer bedre enn lyst. Man kan fylle noen centimeter øl på en vanlig isboks og grave den ned. Isboksen må ha lokk på, for å hindre regnvann i å trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn må man derfor skjære ned kantene på alle fire sider, men la selve hjørnene få beholde sin opprinnelige høyde. Etter at øl og lokk er på plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hjørnene og lokket altså stikker noe opp. Boksen tømmes et par ganger i døgnet.[13]

Kombinasjoner[rediger | rediger kilde]

Det å bekjempe brunskogssneglen helt, er sannsynligvis umulig. Vil man begrense invasjonen i en hage, og verne avlingen i en kjøkkenhage der man har lite kontroll over tilliggende områder, er som oftest en kombinasjon av flere tiltak nødvendige. Disse kan bestå av barrierer (Snailrail), gift i “sneglebarer” (f.eks. Ferramol inne i Snailrail), og feller av ulike utførelser. Plukking av snegler som allerede er inne i området er også viktig.

Denne metoden gjør at man kan skjerme mot områder sneglene kommer fra, og lede dem til feller med for eksempel øl eller gjæret appelsinjuice. Hvis man også samtidig har Ferramol inne i skinnene, får man en ekstra virkning i form av forgiftning. Fordelen med denne tredelte metoden, er at man slipper å passe på å plukke snegler hver gang bakken er fuktig, og at kjøkkenhagen ikke blir infisert i løpet av en ubevoktet natt. Fellene må tømmes og rengjøres ca en gang i uka, eller ved behov.

Snegleresistente planter[rediger | rediger kilde]

Man kan anlegge hager som sneglene ikke liker som et ledd i bekjempelsen. Ettersom sneglene er avhengige av mye fuktighet for å trives, kan man anlegge en hage som tørker raskt ut etter regnvær. Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse viser at en kan forvente å bli kvitt omtrent en fjerdedel av sneglebestanden gjennom et slikt tiltak. Poenget er å gjøre hagen lys og luftig ved blant annet å klippe vekk de nederste greinene på busker og trær, begrense seg til punktvanning (ikke spreder) om morgenen, holde plenen kortklipt og å holde hagen ryddig. Selv om sneglene er ganske altetende, er det visse planter og vekster som de ikke liker. Dette er for eksempel aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Andre planter som sneglene ikke liker er

Brunskogsneglen er imidlertid glad i såkalte myke sommerblomster, slik som margeritter og ringblomster, samt det meste i grønnsakshagen.

Stor kjølsnegl[rediger | rediger kilde]

Sneglearten boakjølsnegl er en annen stor nakensnegl som hovedsakelig er et rovdyr og lever av andre snegler og invertebrater. Den er svært aggressiv mot brunskogsnegl, og undersøkelser tyder på at den kan drepe eller fordrive den der de to kommer i kontakt.[14] En undersøkelse i Oslo-området tyder på at stor boakjølsnegl på sikt vil fortrenge brunskogsnegl, eller hindre dem i å etablere seg.[15] Andre observasjoner tyder på at disse artene også kan leve side om side i en del lokaliteter.[trenger referanse]

Galleri[rediger | rediger kilde]

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

    • Gode klatrere

 

  • Gode klatrere

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. august 2020. Besøkt 11. august 2020.
  2. ^ a b c Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011.
  3. ^ «Brunskogsnegl Arion vulgaris». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 24. november 2019.
  4. ^ Brunskogsnegl – Arion vulgaris. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Arkivert 23. april 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 2016-04-06
  5. ^ Anderson, R. (2005): An annotated list of non-marine Mollusca in Irland and Britain. Journal of Conchology bind 38, no 6, side 607-638 artikkel
  6. ^ Castillejo, J. (1997): Babosas del Noroeste Ibérico. Universidade de Santiago de Compostela, Spania, 192 sider.
  7. ^ a b Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13-26. Besøkt 2016-04-06
  8. ^ Bioforsk.no – Forskerne svarer: Først var brunskogsneglene brune, men nå er de nesten svarte – hva er det som skjer? Arkivert 20. desember 2011 hos Wayback Machine. (Besøkt 30. oktober 2012)
  9. ^ www.forskning.no – Fjeld, Bjørnhild. Til kamp mot iberiaskogsneglen Arkivert 2012-01-16, hos Wayback Machine. – (besøksdato: 1. juni 2009)
  10. ^ Hotvedt, S.K. (4. mai 2015). «EU setter mordersnegl på dødsliste». NRK. Besøkt 4. mai 2015.
  11. ^ Bioforsk Arkivert 30. juni 2016 hos Wayback Machine. lest 8. juni 2016
  12. ^ www.aftenposten.no – Har funnet våpenet mot brunsneglene – (besøksdato: 1. juni 2009)
  13. ^ www.forskning.no – Isaksen, Runo. En skål for brunsneglen Arkivert 2007-09-12, hos Wayback Machine. – (besøksdato: 1. juni 2009)
  14. ^ Winter, B., Ørmen, T. & Bøckman, P. (2009). «En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus» (PDF). Fauna. 62 (4): 106-111. Arkivert fra originalen (PDF) 22. mai 2014.
  15. ^ Ørmen, T.; Winter, B.; Bøckman, P. (2011): Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. Fauna 63(3), side 94–99. (Negative correlation between the population densities of the slug genera Limax and Arion).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Iberiasnegl, Arion vulgaris, Lucitanien slug, Spanish slug

1. Brain

2. Mouth

3. Gut Tarm