Disse hesteskjelettene er de såkalte statshingstene; stambokførte dølehester og fjordhester som har blitt kjøpt med statstilskudd og senere donert til Veterinærhøgskolen.

– Historien starter i 1918 på zoologisk avdeling ved Bergen Museum, med osteolog dr. August Brinkmann i spissen, forteller overingeniør Emil Kristian Westad ved Seksjon for anatomi og patologi.

– Historiske beinrester, blant annet fra vikinggravene på Gokstad og Oseberg, ble sendt til museet, og Brinkmann ønsket å sammenligne de gamle beina med nye bein. Han begynte derfor innsamlingen av skjeletter og bein fra dølehester og fjordhester.

Veterinærhøgskolen på banen
Brinkmann fikk med seg Landbruksdepartementet på laget. Departementet ga statsstøtte til folk som kjøpte avlshester og satte som krav for støtten at når hestene døde, måtte beina sendes til Bergen og Brinkmann. Denne innsamlingen foregikk i mange år, men stoppet opp på 40-tallet på grunn av krigen og Brinkmanns død.

Etter krigen begynte Veterinærhøgskolen å fatte interesse for innsamlingen. Og etter en del brevveksling mellom Veterinærhøgskolen, Bergen Museum og Landbruksdepartementet, ble man enige om at Veterinærhøgskolen skulle samle inn dølehest, og Bergen Museum skulle fortsette å samle inn fjordhester.

Historisk viktig materiale
– Her hos oss ble det samlet inn totalt 33 hester, 30 dølahester og 3 fjordinger. Den siste hesten fikk vi i 1966, forteller Westad.

Statshingstskjelettsamlingen er en del av Seksjon for anatomi og patologis store anatomiske samling. Med flyttingen til Campus Ås blir man nå nødt til å kvitte seg med deler av samlingen.

– Vi får ikke plass til alle hesteskjelettene i de nye lokalene på Ås, så vi har tatt kontakt med Universitetsmuseet i Bergen, tidligere Bergen Museum. Vi tenker at våre skjeletter hører naturlig sammen med hingstskjelettsamlingen i Bergen, og de ville heldigvis ta over ansvaret og eierskapet av dem. Dette er jo et historisk viktig materiale som det er verdt å ta vare på, presiserer Westad.

Innemurt fjording
Westad forklarer at statshingstene har blitt brukt til å sammenligne historiske beinfunn med nålevende hesteraser, samt til forsking på hestenes rase- og alderskarakterer og karakterenes arvelighet. De siste årene har de imidlertid vært lite i bruk.

– De har blitt litt stuet vekk og stått og støvet ned på mørkeloftet her på Seksjon for anatomi og patologi. En fjording var til og med murt inne, så vi måtte sparke oss gjennom en vegg for å få ham ut, ler Westad.

Støvsugd og nedpakket
Den innemurte fjordingen, sammen med hingsten Gjestar som står utstilt på hesteklinikken, en hingst som er utlånt til Norsk hestesenter på Starum, samt to nedpakkede skjeletter, beholder Veterinærhøgskolen til undervisning. Resten skal nå gjøre bergensere av seg.

– Nå har vi tatt dem ned fra loftet, støvsugd alle beina og pakket dem ned, så nå er de klare for togturen til Bergen, sier Westad.

 

OPPDATERT!

Statshingstene er nå trygt på plass hos Universitetet i Bergen!

Da statshingstene ankom Bergen 12. september, var overingeniør Emil Kristian Westad på plass for å overrekke skjelettene til Universitetet i Bergen.

 

– Der ble jeg tatt imot av Hanneke Meijer som er ansvarlig for skjelettsamlingen ved Seksjon for osteologi. Hanneke & co var veldig fornøyd med å overta vår samling av 28 statshingster og dermed utfylle deres allerede store samling av hesteskjeletter fra norske hesteraser, forteller Westad.

Universitetet i Bergens samling av dyrebein er den største i Norge og en av de største i Europa. Når det gjelder skjeletter fra nyere tid, har de registrert rundt 15000 dyr; 9000 pattedyr, 4000 fugler og 2000 fisk.

– Jeg fikk en omvisning i deres samling og ble vist hvordan de preparerer skjeletter. Jeg er sikker på at statshingst-skjelettene havnet på rett sted og er i trygge hender, sier Westad.